Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
P. A. ØYEN
and grind for many miles along the bottom of a long fiord, the scooping
out of rock*bound basins will be much the same as if its whole length
were above the level of the sea.» 67
Helland behandler i dette arbeide en hel række forskjellige glaciologiske
emner, saaledes f. eks. den geografiske utstrækning og mægtighet av bræ*
erne paa Grønland og i Norge under istiden.68 Og i nær forbindelse
hermed kommer han da ogsaa ind paa spørsmaalet om bræernes variation:
«The glacier of Sorkak is a most remarkable example of variation in a
comparatively short lapse of time. Dr. Rink states that in 1850 the end
was quite concealed by gravel and stones, and the ice only showed
itself several hundred ells from the sea, on the site of an old homestead.
When I visited this glacier in 1875 it had advanced out into the sea and
ended in an ice*wall about 25 metres high. Near to its extremity it see*
med to be about double that thickness. Dr. Rink also states that the
Greenlanders told him that this glacier formerly entered the sea and cracked
the ice of the fjord when it «calved» in winter; so that in the course of
two generations this glacier has receded and advanced several hundred
ells; hence along the south side of Umanak Fjord the glaciers do not
prove a uniform increase of ice in North Greenland.» 69
Geikie omtaler ogsaa Hellands iagttagelser med hensyn til de grøn*
landske bræers kalvning 70. Og behandlingen av dette fænomen har ogsaa
skaffet Helland en plads i bræhaandboksliteraturenlikesom det ogsaa
er omtalt av Penck 7S. Og i nær forbindelse hermed staar da ogsaa Hel*
lands iagttagelse av isbjergene og bemerkninger om deres dannelse u.
Til de vigtigere av Hellands iagttagelser paa Grønlandsfærden hører
hans maalinger av bræbevægelsen, som han fandt at være indtil 22l/a m.
daglig74. Dette var dog resultater, som var saavidt foran sin tid, at de
bragte ham ikke saa litet av ubehageligheter. Vi skal her begrænse os til
at erindre, hvad Helland selv meddeler derom: «maalingerne blev offent*
liggjorte i 1876 i et arbeide om de isfyldte fjorde i Nordgrønland. Det,
som nu følger paa, er lærerigt, og kunde være et bidrag til den universi*
tetets historie, som er under udarbeidelse til hundredeaarsfesten. Da nogen
tid var gaaet, fik jeg et varsko fra Tyskland om, at det rygte udspredtes
fra Norge, at mine maalinger var falske; i 1878 havde samme rygte fundet
vei til Paris, og Sophus Lie fortalte mig, at medlemmer af det naturviden*
skabelige fakultet her kjendte rygtet. Maalingerne var fremlagt offentlig,
og da jeg forøvrig var vaabenløs mod disse beskyldninger, var der foreløbig
ikke andet at gjøre end at se tiden an.»75 Enhver vil forstaa, at saadant
maatte være saarende for en yngre, sandhetskjærlig videnskapsmand.
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
