- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
312

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Avsked fra Gjøahavn

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

312

NORD VES TPA SS,4 G EN

storgraate! Jeg skjønte jo nu, at der maatte være noget
mere alvorlig i veien og spurte ham ut. Han hikstet og
snufset noget ganske forfærdelig, og det varte længe, før jeg
fik et fornuftig ord av ham. Endelig kom det: Han dristet
sig ikke til at reise med os til „Kabluna nuna", de hvites
land, da de vilde slaa ham ihjel. Det hjalp ikke, hvad jeg
forsikret ham om, at vi var de rene engler, som bare vilde
ham vel. Han lot sig ikke overbevise og pekte paa nogen
av billederne fra boerkrigen. Jeg sa ham da endelig, at
naar han ikke selv ønsket at reise med, saa hverken vilde
eller kunde jeg tvinge ham til det. Herover blev han
umaadelig lettet og satte op sit gamle glade smil. Han havde
øiensynlig tænkt sig, at vi havde hals og haand over ham,
ja eiet ham med hud og haar. Saaledes mistet ekspeditionen
sin 8de deltager. Da jeg imidlertid ansaa det av betydning
for os at ha med en eskimo paa den videre reise,
kundgjorde jeg Talurnaktos plads ledig. Og kort efter meldte
tykke Tonnich sig — han som havde ageret
undsætnings-ekspedition for Lindstrøm. Han var synlig opfyldt av et
brændende ønske om at se sydligere egne. Nu var ikke
Tonnich akkurat den mand, jeg helst vilde ha; han var stor
og tung, klodset og langsom i sine bevægelser. Men ingen
anden meldte sig, og da han havde et selv for en eskimo
at være usedvanlig godt humør og havde opført sig
eksemplarisk, blev han antat. Det var et helt høitidelig øieblik,
da Tonnich satte foten ombord som 8de mand. En pøs
med vand, skrubber og saape ventet ham. At bli kabluna
uten at passere en storvask var der ikke tale om. Wiik
besørget renselsen oppe paa dækket, og da visste jeg, at
den blev grundig gjort. Hans haar var blit klippet; nu blev
det ogsaa kjæmmet og indsat med lusepulver. Da dette var
gjort, blev han iført normalundertøi. Han trodde nu, at
paa-klædningen var fuldendt og vilde straks fremstille sig til
inspektion. Det blev da gjort ham forstaaelig, at det ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0332.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free