- Project Runeberg -  Aspasia : roman /
142

(1914) [MARC] Author: Kristofer Janson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142 I I)^kl()NXN8 VOLD
netop er kommen hjem fra Schweiz, kvor hun
har været i pension. Vil du føre fru von Auer
md paa gjestekamret, Minya. Hun ønsker maaske
at vaske sine hænder og ordne sit håar elter
kjøreturen.»
Snart var alle bragt til sæte rundt bordet i
dagligstuen ved en kop te. Von Auer kastet et
nysgjerrig blik rundt stuen. Den var temmelig
lav under taket. Møblementet var fra Napoleons
tiden. Et smukt flygel var det eneste moderne.
«De ser, dette er en gammel skramlekasse, hr.
von Auer,» sa Lykinski, da han opfanget malerens
blik. «Men man kan ikke vente mere av en flere
hundrede aar gammel rede, som sjelden er kleven
reparert. Det er, som jeg ikke nænner at lappe
paa den gamle kasse. Der kleder saa mange
av slegtens dyreabre minder ved den. Vet De,
at her har Kosciusko og hans venner ofte samlet
sig. Min bedstefar, som var med, har fortalt mig
om det. Væggene gjenlyder endnu av hans sterke
ord og av vennernes drømme. Knuste — skudte
ihjel — forvandlet til aske — ak ja. Nu har vi
ikke andet at gjøre end at sitte stille og drømme
om idealer, der skal virkeliggjøres om nogen
hundrede aar — og kanske slet ikke. Men la 08
ikke hensynke i tunge betragtninger, som intet
nytter til. Spil heller litt for os, Minya. Chopin,
Chopin, det er vor tonehelt. Han har polsk blod
og polsk lidenskap og polsk tungsind.»
Minya satte sig uten indvending til flygelet.
Hun hadde stor ferdighet. Hendes lange, hvite
fingre svævet som lydløst over tangenterne, og
dog klang det, klang med en dirrende, bakvende
tone. Men de polske melodier, hvormed hun
sluttet, vakte saare erindringer. Baronessen reiste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:13:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aspasia/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free