- Project Runeberg -  Brorskabets religion og den nye livs-videnskab : med en historisk belysning av darwinismen /
79

(1912) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Den nye livs-videnskab i dens indvirkning paa verdenskulturen - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

79

hævede overvættes frugtbarhet og derav følgende træng-
sel og fortrængsel forklarlig som led i en fornuftig, plan-
mæssig verdensstyrelse. Gjennem overflødig frugtbarhet
og skarp konkurranse mellem de opvoksende livs-kandi-
dater blev livs-formernes fremgang, som det syntes, like-
frem automatisk. Verdens guddom behøvde ikke at gripe
ind utenfra (ifølge den paa Darwins tid gammeldagse guds-
opfatning), som en deus ex machina. Overflødig frugt-
barhet, kamp for tilværelsen og de sterkeres overleven
var som et selvvirkende maskineri, som meget vel kunde
ha gaat av sig selv gjennem millioner av aar, — paa lig-
nende maate som planeterne fulgte sine baner, paa grund
av tyngdekraften og den antagelig fra solen (efter Kant
og Laplace) arvede utslyngningskraft (tangential-kraften).

Intet kunde stemme bedre med den nye naturviden-
skabs aand end en saadan enkel forklaring av livs-frem-
gangens mekanisme. Like fra Galilei og Keppler hadde
naturforskerne gaat ut fra den forutsætning, at naturen,
den guddommelige natur, stadig virker gjennem de enklest
mulige midler. (Denne grundsætning kaldes principium
simplicitatis.) Saaledes siger Galileo Galilei, den ny-
ere fysiks grundlægger, at ,naturen gjør alt med den stør-
ste lethet og enkelhet*.* Istedenfor ,naturen* indsætter
Galilei ogsaa stundom begrepet Gud. ,Gud (det vil sige:
naturens guddom, som styrer gjennem naturlovene) bru-
ker i sin virksomhet altid de letteste og enkleste arbeids-
maater.** Just derved viser han sin almagt.

Intet forklarer efter mit skjøn bedre Darwins over-
ordentlige tiltro til loven om det naturlige utvalg som en
hovedforklaring av hele den millionaarige livsfremgang (og
arternes tilblivelse) end dette, at han var vokset op i den
store videnskabelige tradition fra den nyere fysiks og

Buffon fremhæver endog, at alle arters ,grænseløse frugtbarhet* med-
fører, at de svakere, mindre fuldkomne individer forsvinder.

" I Due massimi sistemi del mondo (1632). Antonio Favaro’s Edi-
zione nazionale, VII bind, s.473.

? Sammesteds, VII, 565.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:48:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brorskab/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free