- Project Runeberg -  Digte og Sange /
41

(1870) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

O, lad det stråle af dit barnehjem,
så jeg af mødet stiger bedre frem!

Inga.

Jomfru Maria! hvilke ord han ejer!

Ilåkon.

De dog så lidet mod sit billed vejer.
Jeg husker ikke, hvad jeg forhen talte,
jeg er kun tavlen, hvorpå selv du malte;
jeg husker ikke, hvad jeg mere er,
jeg husker ikke, hvad jeg nu vil her;
men jeg må tale, jeg må bare sige:
du er det dejligste på jorderige!
Du kom som godyejr til en sæd om høsten,
du slog mit øje som en glans i østen.
I nat sank alle mine vilde planer,
de tanker suser imod høj’re baner;
om end de svajer som foruden vind,
så skal snart fyldes mit udslagne sind.

Inga.

At han så meget hos mig stakker fant,
det kan umulig være rigtig sant.

Håkon.

Ja, ja, du tviler, og har grund dertil.
Det går lidt fortere, end selv jeg vil.
Men jeg lå færdig for de store rejser,
kun mangled kræfterne, som råen hejser.
Jeg gav mig landlov og drev tiden bort
og gik og vsnted noget rigtig stovt.
Da se: fra nischen, til mill helgen viet,
en morgen tidlig efter litaniet
du strålte ned! Da sang det i mig selv,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:03:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/digtesange/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free