- Project Runeberg -  Den signede dag /
51

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «— En sky saa stor som en haandbred» - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51

ekstasen hos ham mer lysende, øinene funklet. Han
la hodet paa skakke og sang visen om ((Ane
Knuts-dotter». Den gik med en muntrere takt, som hjalp
ham til at lægge mer glæde i foredraget.

Manderingen storlo og bad om mer.

«Nei, karer, ikke før jeg faar fugtet strupen min.
— Peder, her staar du og bare drikker! Nu fortæller
du os hvor regnet holder til, mens jeg tænker paa
en ny vise!» — Dermed hug han næven i Peders
skulder og tvang ham til at snu sig mot ringen.

En tæt skog av ansigter stod like indpaa. De
fleste møtte Peder med undrende glis.

«Han der vil vi ikke ha,» ropte ett. «Det er han
som ikke vil ha regn!»

Peder gjorde et trodsig kast med hodet. Taaker
drev ham for øinene. Han saa ord smætte sig ut
av dem og staa i luften — klare, tydelige ord, syntes
det var merkelig, og gav sig til at si dem, først
langsomt, til sig selv, blev forundret over at høre sig
selv tale, og fik i samme stund tak i et par
grinende fjæs. Dette grinet faar jeg se at faa bugt
med — før blir her ikke værendes!

— — «At vi er godtroende som sau og lar os
lede av kjeltringer og gamle kjærringer, faar saa
være. Skjønt det er vondt at staa i gapestokken
naar skolegutten gaar forbi og spytter og sier bæ!
Det er hvad som kommer til at ske med os nu.»
Han saa ordene klarere og fik bedre tak i dem:
«Værre er det at vi gaar her og tænker vonde
tanker om hverandre og i det stille hvisker stygge ord.
Paa den vei naar vi aldrig fram! Her er vi kommet
fra alle verdens kanter — han Tor fra Norge, han
Dennis fra Irland; noen av os er skutt op av selve
prærien. Men alle har vi faat samme ansvar lagt
paa os: Vi skal bære fram det som ikke
mennesker har set før — en glæde saa rik at den kan lyse
over alle land. Det gjør vi bare ved at rydde bort

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free