- Project Runeberg -  Elleve aar /
150

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150
Munkesøgaden var næsten den hyggeligste gaten
i hele byen syntes Ingvild. De smaa bindingsverks*
husene var saa gamle saa væggen bulet utover mot
gaten, og takene var søkket ned paa midten eller
sat skakt paa huset, men de var malt saa nydelig,
jordbærrøde eller gule, eller hvitkalket, men tobaks*
spinderens sted var malt himmelblaatt. De smaa*
folkene som bodde her eiet for det meste husene
sine selv og hadde arbeide som de drev hjemme.
Saa haverne hang fulde av klæsvask og fiskenet, og
der stod bøtter og bænker og alle mulige rare red*
skaper i dem, men de var fulde av blomster og frugt*
trær og varmt duftende kjøkkenvekster.
Ogsaa haven i Munkesøgaden hadde mur om*
kring sig, saa ingen kunde se ind i den, men muren
her var bare lagt op av sten fra marken, og oppåa
muren grodde en hækk av enslags tornebusker som
moster kaldte berberis, men de lignet ikke berberis i
Norge. Fuglene likte sig i denne hækken, saa der
var altid kvittrende fuldt av dem og muren under
hvittet av deres spild. Denne porten her pep og
skrek naar den blev laast op, fordi den stod saa
skakk, og hele haven indenfor laa i solstek og kryd*
derduft, for den var bare en eneste firkant med lange
grønsaksenger. Men rundt om hele havestykket var
der hækk av ripsbusker — med en eneste hvit rips*
og en solbærbusk imellem.
Time efter time laa moster og luket midt i sol*
steken, og barna aat rips til de var hudløse i mund
og svelg, og saa kom de bort og sat litt paa kan*
ten av aspargesbedet — de høie fjærlette aspargesris
gav ialfald de to smaa enslags illusion om skygge.
De smaasnakket med den gamle, spiste gulrøtter og
næper og sukkererter, og saa gik de bort og spiste
rips igjen, endda de egentlig ikke orket mere. Saa
skulde moster hente vand. Barna travet med hende,
vending efter vending, til posten i Munkesøgade.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free