Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SKALDEDIKTNINGEN 19
Efter at kristendommen var blitt en enerådende religion, opstod en kristen
skaldediktning, særlig helgendikte, men også disse helt i de gamle former.
Det som legger skaldediktningen øde og gjør den for en stor del til
en død litteratur for den almindelige leser, er den overhånd bruken av
kjenningar tar. Intet kunde lenger nevnes med sitt rette navn, ingen følelse
uttrykkes friskt og likefremt, ingen stemning gis i enkle og klare billeder.
Jo mere vanskelig billedet var, jo mere langveis fra det var hentet, jo bedre.
Der blev utformet en uendelig innviklet verselære som fikk sin lærebok i
Snorres «Edda». Der opstod et skaldesprog, og den var god skald, som var
godt inne i alle sprogets hemmeligheter. Man måtte kjenne alle omskriv-
ningenes innviklede oprinnelse, deres mytiske og sagnhistoriske betydning
for ikke å anvende dem galt. Men denne ferdighet blev poesiens fare.
Skaldediktningen har frembragt skjønne og herlige kvad; men store deler
av denne diktning har bare kulturhistorisk verdi.
De kjente norske skalder er ikke mange og henimot slutten av det
10. århundre synes skaldediktningen å være utdødd her i landet. Eller
rettere, efter den tid har de norske skalder ikke maktet å hevde sig ved
siden av de islandske, de og deres diktning er blitt glemt. Vårt kjennskap
til de eldste skalder skriver sig vesentlig fra Snorres Edda, hvor der i
Skåldatal opregnes tretten skalder fra tiden før Harald Hårfagre. Av disse
synes den merkeligste å ha vært Brage den gamle Boddesson (ca. 800—850).
Snorre tillegger ham et skjolddikt han skal ha diktet for Ragnar Lodbrok
og citerer enkelte jevne, kraftige vers, men det er nok ikke så sikkert
at versene er av Brage. Harald Hårfagre tillegges kjærlighetskvadet
«Snæfridardråpa», hvorav et enkelt vers er bevart.
Av Haralds skalder er det især to som er kjente og som har nydt stor
anseelse og hvem flere betydningsfulle kvad tillegges.
Tjodolv fra Kvin, av en fornem Agder-slekt, tillegges det store dikt
«Ynglingatal», hvorpå Snorre bygger sin Ynglingasaga. Det er almindelig
antatt (men bestridt av Sophus Bugge), at kvadet er diktet til ære for
Haralds slektning, småkongen Ragnvald som hadde sitt rike i Vestfold.
I kvadet regnes op alle Ragnvalds forfedre, deres død omhandles, og det
nevnes hvor de er begravet. Det er nærmest en versifisert kongerekke.
Også et skjolddikt, «Haustlong» («Høstlang» — efter den tid det tok å
dikte det) tillegges Tjodolv. Det handler om gudenes reise, eventyr og
kamp mot jutuler.
Langt sterkere og personligere virker de kvad som er tillagt Torbjørn
Hornklove. Om ham selv vites intet annet, enn at han gir inntrykk av å
ha vært en frodig, lys, bred og munter natur. Av diktet «Glymdråpa», et
kvad om Haralds kamper, er bare litt bevart, så for oss blir hans hoved-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
