Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Religiøs litteratur - Verdslig norsk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9%6 NORRØN DIKTNING
astronomi og tidsregning var stor og de arbeidet meget med å få sin tids-
regning i orden.
Noe selvstendig og betydningsfullt ydet islendingene innenfor sprog-
videnskapen. Det gjelder da særlig de fire grammatiske avhandlinger som
står i Codex Wormianus av Snorres Edda. Av disse er igjen den første,
skrevet av en ukjent geistlig, den betydeligste. Hans hensikt er å få det
latinske alfabet til å passe bedre for det islandske sprog, særlig søker han
å skape tegn for omlydsvokalene. Den annen avhandling handler om bok-
staver og stavelsers dannelse og er et lærd skrift fra midten av det 13.
århundre og gir ikke få oplysninger. Den tredje er skrevet av Olav Tordsson
Kvitaskald, Sturlas bror. Den første del av avhandlingen omhandler lyd
og bokstaver, den annen del om talefigurer og retorikk, hvilket også er
emnet for den fjerde avhandling, som skriver sig fra begynnelsen av det
14. århundre.
Den verdslige norske litteratur er av liten betydning, især sett mot
den islandske. Borgerkrigene forbrukte hele folkets kraft og optok konge-
nes interesse. I den strid deltok også kirken, munker og prester, hele landet
sluktes av den. Mens morsmålet på Island eide kraft og styrke nok til å
stå mot det latinske påtrykk, og tvang sig igjennem som bærer av littera-
turen, både skjønnlitteraturen og den videnskapelige, blev latinen, med få
viktige undtagelser, den seierrike i Norge, hvor det gjaldt videnskapelig
litteratur. De historiske verker blev forfattet på latin, blev lærd litteratur,
uten betydning for folket. Også kongerekker og erkebiskoprekker blev
skrevet på latin. Så tidlig kan den spores den åndelige uthungring av
folket, det skjebnesvangre savn av en nasjonal litteratur, som skulde bli
så følelig, da det gjaldt om det kunde holde sig selvstendig oppe og stå
imot trykket utenfra i de store nedgangstider.
Meget av interesse blev det ikke skrevet. Det er en liten Saga om
Danekongene fra 1270. Størst litterær og kulturhistorisk interesse knytter
der sig til Varnarræda, En tale mot biskopene, skrevet av en geistlig som
har stått Snorre nær og er sterkt påvirket av hans ånd og stil. Det er
skrevet på norsk sprog og inngår som et ledd i de mange stridsskrifter
Europa over mellem kongemakt og prestedømme. Det røber megen sam-
tidig lærdom, direkte innført fra Bologna universitet, men er først og
fremst bemerkelsesverdig ved sin virkelighetssans, sitt lune, sin klare og
rammende stil.
Men det mest berømte skrift på den tid, også skrevet på norsk, er
Konungs skuggsjå, Kongespeilet. Skriftet som er ganske enestående i sin
art, inneholder leveregler, en slags praktisk etikk, halvt religiøst under-
bygget. Det har den vanlige, alt da forslitte samtaleform, forfatteren spør
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
