Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Tormod Torfæus - Historisk og topografisk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168 HUMANISMEN
frem til 1387. Allerede hans samtid klaget over at han tok for meget med
av sagn og fabler. Han søkte å forsvare sig; skulde han fjerne alt det de
andre mente var fabler, var det ikke godt for ham: «Da bliver min Hi-
storie kun liden.» Og Schøning har sagt de treffende ord om verket at
det «fortjener ikke så meget navn av det Norske Riges historie som heller
av en samling eller et magasin til bemeldte histories videre utarbeidelse».
Kritikk eide han lite av, han holdt sig til «kilden» slik han fant den, og
hans hell og fortjeneste er at hans kunnskaper ofte førte ham til gode
kilder. Og hans historie vil alltid ha den betydning at det gir utdrag av
senere tapte håndskrifter.
Det historiske og topografiske forfatterskap blev fortsatt i Norge også
i det 17. århundre. Presten Jonas Ramus (d. 1718), Anna Kolbjørnsdatters
mann, skrev på latin, og oversatte senere selv til dansk, «Norriges
Kongers Historie», et helt uselvstendig arbeide. Betydeligere er hans bror
Melchior Ramus (d. 1693), en dyktig historiker og geograf; men de fleste
av hans arbeider, bl. a. et kart over Norge, er gått til grunne ved ildebrand.
Bergens-kretsen fikk sin siste ypperlige representant i konrektor ved Ber-
gens skole Edvard Edvardssønn (d. 1695) hvis Bergens beskrivelse er et
ypperlig kildeskrift. Og for
øvrig satt der rundt om i lan-
| .. "Fre Aandelige Sangez -
| 4 rider øra Å det begavede menn som holdt
Die Naringers Straff le ds
ensomhet ved litterært arbei-
Plager oc Hiertegns Befyni Få
-Derlig bet nefforgangne Aarø Meldalspresten Melchior
Augustinussønn, hvis «Huuskan-
SHuilde vi burde at haffue udi celli» inneholder en mengde
- 900 act] oG flevsvarende Hufoms *fai gd Å
melfe tilen fand Hterteng Doe- eter * oe te å
nitente/ oc falig Ompendelfe. lysninger fra Trøndelag i åre-
ete på for den fore ne 1670-—1705, amtmann Hans
ufigelige Straff / fomnuer gardife G- ;
nær» tfe (rules uden al Maades endeitg Lillienskjold (d. 1703), som la-
; , ocalprelis omfommer og tilgrun ger et stort, illustrert, men
7 De undergaa.
Siinnient frefuct ved Den/ fom Hierø
telig begterer at være og forblirta: JE fir «Speculum boreale», og sogne-
Eyrifii alerringefte dogIrefafre tenerc;
oc befgnderlig dennem tilftreffuer ; font
utrykt verk om Finnmark,
presten til Voss Gert Henriks-
elfteden Hærre Læfum ESriflum;oc . sønn Miltzow (1688), hvis lokal-
vente re høy en og personalhistoriske arbeider
GE Ørr fra Bergen stift bare delvis er
pil Ghana Bas 1649. i behold.
Født i Norge (Bergen 1610),
Titelblad av Niels Svendssønn Chroniks «Aandelige Sange». men med hele sin virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
