Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 LUDVIG HOLBERG
Det er disse krav han gjør gjeldende for den diktning han interesserer
sig for. Av eldre diktning leser han særlig — foruten den gamle greske og
romerske — Cervantes, Boileau, Rabelais, Moliére, Lafontaine, det meste
av den italienske komediediktning, særlig gjennem Gheradis «Theåtre
Italien», rimeligvis Ben Jonsøn, sikkert Samuel Butlers «Hudribras»; av
de store tragediediktere Racine og Corneille og av epos-diktere fremfor
alt Milton.
Den engelske samtidige diktning hadde i den første halvdel av det
18. århundre en glimrende opgangstid. Den er holdningsløs som den dikter
som innleder perioden, John Dryden (1631—1700) er det, snart skrivende
minnedikte om Cromwell, snart hyldende Karl den annen, snart skjennende
Stuartene. Han skrev veldige heroiske dramaer, som sikkert har fylt Hol-
berg med skrekk, og fabler og satiriske dikte som kan ha tiltalt nordman-
nen mere. Med hans komedier som med den engelske komedie overhodet,
har Holberg ikke sympatisert, det sterke i fantasien og det blodfulle i ut-
trykket støtte ham tilbake. Foruten Drydens har han kjent og sett spilt
komedier av Congreve og Wycherley.
Den engelske samtids mest anerkjente dikter Alexander Pope (1688—
1744) har Holberg satt overordentlig høit: «Denne sprogets frodighet i
forening med engelskmennenes høitstrebende ånd, frembringer de mest ut-
merkede heroiske diktninger. Ti efter Homer og Virgil er der ingen som
har nådd Milton og Pope i denne stilart.» Hvad Holberg har beundret hos
Pope, er vel klarheten og formsikkerheten i «The Rape of the Lock» og
satirene og lærediktene i tidens liberale ånd.
Men mere direkte betydning har den samtidige oplysningslitteratur
på prosa hatt for Holberg. En mann som den fornuftige og borgerlige
resonnør Addison (1672—1719) med sin klare iakttagelse og kloke bedøm-
melse av mennesker har tiltalt ham meget. Sammen med Steele (f. 1672)
begynte Addison utgivelsen av moraliserende og opdragende tidsskrifter
(«The Tatler», «The Spectator», «The Guardian») og stilen i disse tids-
skrifters artikler, deres humor, deres spøk har satt sitt preg både på Hol-
bergs «Moralske tanker» og hans epistler.
Allerede før disse tidsskrifter utkom, hadde Daniel Defoe (d. 1731)
gjort forsøk med «The Review», og denne flittige, utrettelige, omtumlede
forfatters virksomhet har naturligvis vært Holberg bekjent, og hans «Robin-
son Crusoe» (1720) har øvd innflytelse på et enkelt avsnitt av «Niels Klim».
Men den engelske skribent som har gjort det sterkeste inntrykk på
Holberg er utvilsomt Jonathan Swift (1667—1745). De var begge op-
dragere og tuktere. Hvad der utmerker Swift fremfor Holberg, er en rikere
og mere vidtflyvende fantasi og kraftigere lidenskap i uttrykket. Det er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
