Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16 LUDVIG HOLBERG
juridiske studium og viste sig som en frisk kraft med evne til å lufte ut
i gamle forhold. Når uvennskapet mellem ham og Holberg blev så ufor-
sonlig, var skylden sikkert ikke bare Højers. Denne var en langt mindre
redelig karakter enn Holberg, men de har begge virket irriterende på hver-
andre og begge var de ærgjerrige, dristige, Højer pågående, Holberg uthol-
dende, de har straks følt hverandre som konkurrenter og motstandere i et
lite samfund.
Uvenner blev Holberg omtrent med hele den lærde verden. Også med
den utmerkede og rettskafne Hans Gram (f. 1685), en lærd polyhistor med
filologi og historie som hovedfag, en solid ånd som hadde mottatt sterke
impulser fra Leibnitz tankeverden. En bra mann, men en stuelærd og en
pedant. Han hadde aldri vært utenfor sitt lands grenser og så med mistro
på alt nytt og uprøvd. Han var uten idéer, men eide en skarp kritisk evne
og måtte alltid arbeide ut fra en annens verk. Holbergs første optreden
rystet ham dypt, men han var en redelig motstander og kom med årene
til å stå Holberg nærmere enn en skulde ha ventet.
En langt mere aktiv motstander hadde Holberg i Fredrik Rostgaard,
av nybakt adel, herre til Kragerup, Sejerø, Nexelø og — skjebnesvangert
nok — Anholt (f. 1671). Han var like så bereist som Holberg, en vel
utdannet og livlig ånd, et lett hode, som videnskapsmann med stor innsikt
i filologien uten dog noensinne å få utgitt et selvstendig arbeide, dertil var
han for rastløs og hans sinn for spredt. Han var kunst- og teaterinteressert
og på mange måter en fordomsfri og human mann, men uten fasthet i
karakteren, uten stadighet og styrke. Da Deichmann i sin bandekommisjon
også rettet angrep på Rostgaard, mistet denne ganske likevekten og søkte
å redde sig ved flukt, men blev grepet og dømt, men kom sig snart igjen
til makt og anseelse. Han døde 1745.
Det er forfengelighet som gjør ham til Holbergs motstander, han var
ikke så lite av en narr, prippen og sårbar og Holbergs forfatterskap var
av den art at Rostgaard stadig fant at satiren passet på ham. Han vedblev
derfor hele sitt liv å være Holberg en farlig uvenn, og hans krenkelse var
ganske naturlig permanent så lenge Holberg skrev satirer og komedier.
En lærd, men av en helt annen type, var samleren Arne Magnussøn
(d. 1730), islending, professor i historie. Som professor spilte han ingen
rolle, hans betydning for videnskapen ligger i hans samlervirksomhet.
Tidlig tok han til å samle dokumenter, brever og håndskrifter. Som med-
lem av den islandske landkommisjon kan man trygt si at han plyndret
Island for gamle dokumenter. Så kom ulykken. Da Kjøbenhavn brente
(1728), forsømte han, optatt med å hjelpe andre, det rette øieblikk til
å berge sine uerstattelige samlinger. Bare en tredjedel av håndskriftene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
