Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUDVIG HOLBERGS UNGDOMSÅR 29
det er at brevet er ikke skrevet for en spøks skyld. Det er skrevet i heftig
og ophisset alvor og i stor hast, det er et ilferdig forsvarsskrift, blitt til
i det år hans fiender kringsatte ham for endelig å få ram på ham. Meget
i levnetsbrevet forties av hensyn til dets karakter av forsvarsskrift, meget
er i farten glemt og sprunget over. Om brevet har vært bestemt til å nå
særlig en bestemt
innflytelsesrik per-
sonlighet eller til
å cirkulere mellem
alle dem som kunde
få Holbergs sak i sin
hånd, kan være nok-
så likegyldig. Dets
hensikt er å vise at
Holberg har vært
hvad han selv vilde
være, en «nyttig
borger», som aldri
hadde krenket hver-
ken konge, stat, re-
ligion eller kirke.
— Så blev han Minnetavle opsatt i 1922 på Bergens Latinskole.
da student. Han var
for første gang i den by som skulde bli hans hjemsted, han søkte for
første gang det universitet hvor han skulde få sin gjerning. Han var fri
skolen, en ung mann som kunde ta fatt på livet. Men allerede samme år,
om høsten, vendte han tilbake til Bergen. Ut på vinteren døde morbroren
Peder Lem, og fra februar neste år tok Holberg, som var blitt myndig, en
huslærerpost hos prost Christen Weinnich for dennes fire yngste barn.
Det blev alt annet enn et muntert ophold. Holberg kom aldri til å egne
sig for lærervirksomheten — skjønt han kunde drive sine elever godt
frem —, det ophisset og irriterte ham selv for meget til at han kunde få
noe tilfredsstillende ut av sin opdragergjerning. Holberg fikk sin avskjed
fordi han för for hårdt frem mot familiens yngste sønn. «Jeg var ikke
videre kjed av å få min avskjed, ti det er en besværlig gjerning å lese
med barn, især for en, som er kolerisk anlagt, han kan ikke få noe verre
å ta sig for, ti det gjør det syke sinn ennu pirreligere.» Bedre gikk det
med en annen virksomhet på Voss — den unge student måtte forsøke sig
som prest. Stort mere enn et par ganger er det vel neppe han har prekt,
men han understreker sterkt den lykke han gjorde som predikant. Ellers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
