Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54 LUDVIG HOLBERG
kjente noe til mig, ropte op, at nu var det ute med denne videnskapenes
dronning, og det ganske visst ikke med urette, ti jeg tilstår opriktig at jeg
ikke trådte i mine forgjengeres fotspor og at metafysikken aldri hadde
kunnet komme i større fare enn under min regjering.» Det professorat som
blev «prakket» på ham, reddet ham engang for alle for næringssorger, men
det hisset ham at det var dette universitetet hadde å by ham. Den lovtale
han skulde holde over metafysikken, blev av alle følt som en liktale og var
det også.
Han var en slett professor i metafysikk, han hverken kunde noe av
det fag eller vilde beskjeftige sig noe med det. Holberg, som er Nordens
første filosofiske forfatter, forstod noe helt annet ved filosofi. Han er en
utpreget praktisk moralfilosof og søkte ikke noe system, men moraliserte
og filosoferte over fenomenene, slik de møtte ham i livet og slik han hadde
lært det i Sokrates” ironiske skole. Det blev derfor bare bruddstykkevis han
gjorde sig gjeldende som filosof, og her som alltid, sterkt populariserende,
i sine epistler og moralske tanker. Han bekjente sig til erfaringsfilosofien
(Epistl. 31, 329, 361) og lærte at man skal bygge på sine sansers iakttagelser
og ikke drive sine funderinger ut over hvad der faller innenfor ens fatte-
evne. I sin moralske opfatning som i sin religiøse er han utpreget kritisk
individualist. Det som har verdi for ham, er det særpregede, det selvsten-
dige og særerhvervede i opfatningen. Målet for den sanne filosofi er å
finne middelveien, måteholdet, den personlige balanse. For ham som selv
hadde så lett for å gå til ytterligheter, opfarende og hissig som han var,
kom det til å stå som det ypperste av selvovervinnelse og selvbeherskelse,
den kjølige harmoni, den velordnede moderasjon. Det kom også til å
prege hans tenknings resultater.
Holbergs religiøse opfatning var forstandsmessig erhvervet, men per-
sonlig, opriktig og på en viss måte følt. Han vilde opgi utenverkene som
ikke kunde stå sig mot angrepene, og hevdet at man måtte samle sig om
hovedsaken. Hovedsaken er at Jesus er Kristus, det er Lockes religions-
filosofiske standpunkt som han avdempet forkynner. Med all sin liberal-
isme tar han avgjort standpunkt mot katolikkene og er en stor beundrer
av Luther. Guds vesen må man overhodet ikke drøfte eller undersøke. Det
ligger utenfor den menneskelige erfaringskrets.
Men foreløbig skulde han holde forelesninger i metafysikk. Det gav
ham en kløe i sinnet, en irritabilitet som trengte luft. Og så kom et nytt
tilfelle til og løsnet vreden.
I 1718 utkom Højers «Kurzgefasste Dånemarkische Geschichte», hvis
fortale inneholdt et utfordrende formet, men ikke helt uberettiget angrep
på dansk historieskrivning, og da også på Holbergs. Højer pekte på at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
