Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56 LUDVIG HOLBERG
gjennemlever en avgjørende krise. Han har i mange år trenet sig til lærd
forfatterskap, og nu våkner dikteren i ham.
Men det presser på, og han som ikke på mange år har brydd sig om
poesi og som gir sig utseende av å aldri ha forsøkt sig på å lage vers, han
tok til å famle efter en litterær form. Satirene mot Højer var nærmest
mislykket, men det var allikevel en begynnelse. Nu gav han sig til å efter-
ligne Juvenals sjette satire, hvori Juvenal spotter over den romerske kvinne.
Det var nærmest et eksperiment fra Holbergs side. Efterligningen, som
først blev trykt lenge efter, kalles «Poeten råder sin gamle ven Jens Larsen
fra å gifte sig» og inneholder hans betenkeligheter ved ekteskapet. Bare
det at han gav sig til å stelle med verset, med satiren i bunden form, løsnet
i sinnet, og gav ham mot og lyst til et større arbeide, og så kom det som et
skred, uimotståelig, et frydefullt anfall hvori han fikk luft for alt det
stengte i sinnet og selv gjenvant likevekten. Han fattet «det drabelige mot
å gi mig i lag med å skrive det bekjente komiskheroiske dikt, som ennu
den dag leses, fremsies og huskes utenad selv av svensker og tyskere, som
av kjærlighet til det har lært dansk.» Det var «Peder Paars», hvis første
bok kom ut 1719.
Peder Paars. (1719—1720). Holberg er kommet til formen og hvad
man kunde kalle diktets ytre idé, som til så meget i sitt forfatterskap,
gjennem påvirkning. «Peder Paars» er et komisk heltedikt — en slags
parodi på Homer og Virgil. Tiden kjente flere den slags komiske helte-
dikte. Holbergs nærmeste forbillede er Boileaus «Lutrin» og diktets utstyr
med noter og kommentarer en parodi på de hollandske filologers ut-
givelsesmåte.
Det er mange lag i «Peder Paars». Det er det rent utvendige, det som
kanskje har vært den oprinnelige idé med diktet, det komiske heltedikt,
spotten over overvurderingen av Homer og Virgil, ikke som diktere, men
som <«moralister», som nøie burde efterfølges. Diktet blir derigjennem et
brudd med hele humanismens ånd, dens fortapelse i en fjern verden som
skulde vekkes til liv igjen i samtiden og være dens mønster. «Peder Paars»
jager sen-humanismens skygger ut av verden.
Men det er i «Peder Paars» det spill mellem skinn og virkelighet,
som ikke bare er komisk heltediktning, men fantastisk-komisk menneske-
vurdering, — en vurdering som stammer fra «Don Quijote». Ikke alene i
sammenstillingen Peder Paars—Peder Ruus og Don Quijote—Sancho Pansa
er det likhet, men i selve dikteverkenes idé, i motsetningen mellem det
ideelle og virkeligheten. Men mens Don Quijote er en tragisk-komisk skik-
kelse, fordi Cervantes har følt sig dypt i slekt med den komiske og ridder-
lige fantast, er Peder Paars bare komisk, og Holberg har aldri følt sig i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
