Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 LUDVIG HOLBERG
som dansk type Holberg skildret i Peder Paars — sett av en besk og ir-
ritert nordmann: «Jeg fød i Norge er, er Paarses Lands-Mand ey.»
Alt dette forenes gjennem den umiddelbare overgivne glede det er for
Holberg å skrive «Peder Paars». Professoren opdager han er dikter og
slår kollbøtter av glede. Det er altså dette han har følt gjære så lenge, det
er denne sykdom han har båret i så mange år, diktersyken. Det er dette
som har klødd i hans sinn, alle motsetningers forløsning, sinnets frigjørelse
på vers! Komiske typer hadde han møtt alle vegne, nok hadde han sett
som hadde ergret ham og kalt på latteren i ham, spott og spøk hadde
lagret i hans sinn, nu kunde han bruke det alt. Og det strømmet inn over
diktet fra hans sinns rikdommer, og diktets oprinnelige plan som heltedikt
gikk under i den aktuelle satire.
Til å begynne med var han litt forsiktig og henla diktets handling til
tiden før Kalmarkrigen og lot den utspille på en liten dansk ø, Anholt.
Men som valget av sted viste sig å være det uheldigst mulige hvis han
dermed trodde å undgå strid, lyktes det ham heller ikke å dekke satirens
aktualitet bak de hundre år.
Dertil gav han sig snart for frie tøiler, her som aldri siden. Kunst-
nerisk sett for frie; sammenligner man diktet med et senere løssloppent
mesterverk som «Ulysses fra Ithacia», ser man straks den kunstneriske av-
stand. «Peder Paars» løper løpsk — lykkelig løpsk, for det gav en vel-
signet befrielse, en årelatning for hele livet.
Hele samtiden gjorde han nu op med, i en grad vi ikke kan forestille
oss og med en dristighet vi ikke har noen målestokk for. Han slo efter
øvrigheten — og når man senere skal bedømme «Jeppe paa Bjerget» og
Holbergs opfatning av bonden, må huskes hans heftighet i «Peder Paars».
Når bonden synker så dypt, er det øvrighetens skyld:
Hvor andres Skade og Ulykke eftertragtes,
Der troer jeg, Lov og Ret kun meget ringe agtes,
Hvor Foged, Præst og Degn kuns eget Gavn anseer,
Der hos gemene Mand kan ikke ventes meer.
Han angriper geistligheten, ikke bare degnen, men også presten. Og
hvilken skylle over den lærde stand! Alt han har hatet av pedanteri, av
gold videnskapelighet, av forloren massekunnskap, trakk han frem og ut-
stilte til latter. Er det å undres over at de blev rasende! Det er for-
underligere at de ikke fikk ødelagt og utryddet ham. Der blev de høi-
aktede og lærde herrer utstilt til latter av en av deres egne, en nybakt
professor som ikke engang kunde holde forelesninger over metafysikk!
— Overensstemmende med engelsk form for skjemtedikte utgav Hol-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
