Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 LUDVIG HOLBERG
og ber dig derfor, at du lar dette bli en evig hemmelighet, og at du
ennu vil opholde dig noen tid i stillhet hos mig.»
Dette er Holbergs stilling til prestene. Helst dømte de ham til bål og
brand, og han har inderlig hatet dem til gjengjeld.
Niels Klim tar en stilling som klokker ved Korskirken i Bergen, — han
som nylig hadde vært så mange rikers enevoldsherre. «Men da intet gjør
menneskene latterligere enn fattigdom, og det er dårlig å kaste det skitne
vann bort, førenn man har det rene, mottok jeg dette gunstige tilbud, og
henlever nu min tid i dette embede i filosofisk rolighet.» Det er Holbergs
stilling til de embeder Danmark gav ham samtidig som det søkte å kneble
dikteren i ham.
Men man glemmer ikke sine riker og sitt keiserdømme i fantasiens
land. I Abelins tillegg fortelles det om Niels Klim: «Så lenge hans krefter
tillot det, pleide han på en viss tid om året å stige op på berget og se
stivt ned i den hule, hvorav han var kommet op; og hans venner bemerket
at han alltid kom tilbake derfra med forgråtte øine og holdt sig en hel
dag derefter innesluttet i sitt studerkammer og lot ingen komme til sig.»
Det er Holbergs bekjennelse om sin smerte over hvad han hadde tapt
og vært nødt til å opgi. —
— Naturligvis skrek det samtidige Kjøbenhavn op også over denne
bok, og hans motstandere mente igjen å ha funnet en leilighet til å felle
ham. Hoffprestene Bluhme og Pontoppidan androg om bokens konfiska-
sjon og søkte endog å få i gang en aksjon mot forfatteren personlig. Hans
kolleger ved universitetet, særlig professor Chr. Ludvig Scheidt, rettet vold-
somme angrep mot boken.
Holberg slapp dog noen direkte forfølgelse. Både geistligheten og
universitetet delte sig i forskjellige leire og Gram stod denne gang på
Holbergs side. Og politikerne kunde ikke ønske at der blev gått til aksjon
mot en mann som så sterkt fremhevet enevoldsmaktens gagnlighet. Noe
riktig holdepunkt for den forfølgelse hoffprestene foreslo, gav boken
heller ikke. Dertil kom den store lykke den gjorde i utlandet, intet arbeide
førte Holbergs ry så vidt om.
De angrep Holberg var utsatt for, gav ham bare en følelse av lede.
Nu gad han ikke mere, nu måtte han være ferdig med Kjøbenhavn og sin
danske samtid. I forbindelse med sin omtale av «Niels Klim» bryter han
ut: «Da den mottagelse, mine tidligere skjemtsomme skrifter hadde fått,
noksom hadde belært mig om, hvorledes noen av mine landsmenn er
sinnede, hadde jeg da også besluttet å la møll og ormer fortære dette mitt
åndsfoster, og sannelig, ingen lovtaler, ingen opfordringer skal noen sinne
2
mere få mig til å betre den bane eller til atter å stevne ut på det hav.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
