Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
Danmark kjempet sin nasjonale kamp mot Tyskland og hadde sitt
nasjonale oplysningsarbeide, en kamp som ikke blev mindre tung fordi
konge og regjering stod på den tyske kolonis side. Det var ingen god tid i
Danmark, den tyske makt øket og censuren kjempet mot enhver opposisjon
— undtagen i det korte Struensee-tidsrum. Og samtidig så det Norge gli
lengre og lengre bort, stadig øket de særnorske krav og stadig blev uvilje-
ytringene mot Danmark sterkere. Regjeringen søkte å stanse de norske
krav, men imøtekom de tyske. Tyske embedsmenn, tysk diktning, tysk
videnskap, tysk sprog oversvømmet landet. Mot dette tyskervelde kjempet
en klynge danske menn en hård strid, og danske sprogforskere og danske
historieforfattere søkte i kampen støtte i Holbergs gjerning. Men den
tyske innflytelse kunde de ikke stanse. Sitt tydeligste preg fikk dansk
åndsliv ennu lenge av de innvandrede tyskere. Under Bernstorff tok
denne innvandring helt overhånd, det var menn som brødrene Schlegel,
dikteren Klopstock, estetikeren Cramer, botanikeren Oeder, den siste fik
også betydning for Norge ved sitt samarbeide med Trondheimskretsen. De
innflytelsesrike tidsskrifter var også tyske, som ukebladet «Der Fremde»
og Cramers «Der nordische Aufseher». Sterkt påvirket av tysk ånd var
også de menn som kjempet for danskhet, som Ewald («Harlekin Patriot»),
og enkelte var endog tyskere av fødsel, som dikteren Schack-Staffeldt.
Vektige innlegg gav Pram i sitt tidsskrift «Minerva» og de stridbareste og
dristigst utformede gav Peter Andreas Heiberg.
Mot denne strid mellem dansk og tysk som bakgrunn forståes det
lettere hvorfor nordmennene i Kjøbenhavn i århundrets siste halvdel i
motsetning til hvad de før hadde gjort, kom til å isolere sig så sterkt som
en norsk krets. Naturligvis var den økende norskhetsfølelse hovedgrunnen.
Men dertil kom at nordmennene stod nokså utenfor striden mellem tysk
og dansk. Hvad de så, var tysk innflytelse på alt dansk, og den innflytelse
tok de mere eller mindre sterkt avstand fra. —
— Det norske folk fortetter sig i dette tidsrum som nasjon. Det viser
sig i arbeidet hjemme for å reise folket nasjonalt. Og i Kjøbenhavn
samler de unge nordmenn sig i et selskap av utpreget norsk karakter. De
glir ikke lenger inn som kjøbenhavnere, de er sig sin nasjonalitet sterkt
bevisst og holder sig for sig selv. Den danske regjering så med engstelse
de smuldrende tendenser innen unionen, men hadde i de vanskelige tider
ikke kraft til annet enn å sette sig imot de norske særønsker. Den danske
innflytelse i Norge var ennu sterk, men dog vikende. Mens de høieste
embedsstillinger i Norge før var blitt brukt som gjennemgangsstillinger for
unge fremragende danske adelsmenn, blev det nu almindelig å betro disse
stillinger for livstid til danske adelsmenn som var så ubegavede at de ingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
