Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TULLIN OG HANS SAMTIDIGE 129
avgjørende betydning, både i Norge og Danmark, som en opdrager i god
smak og kunstforståelse, fikk Gotthold Ephraim Lessing (1729—1781).
Hans skuespill øver mindre innflytelse, den klare menneskelige tone grep
ennu ingen dikter i Norge. Men den samlede kritikk, både den danske og
norske, har sitt mønster i «Hamburgische Dramaturgie», og de forsøk i
Norden som gjøres på å forme en moderne estetikk, kan alle føres til-
bake til «Laokoon», hvor Lessing trakk grensene mellem de forskjellige
kunstarter.
Allerede før det store gjennembrudd i dansk diktning fant sted gjen-
nem Oehlenschlåger og Grundtvig, hadde Danmark eid en stor dikter
som med følsomhet og mottagelig sinn hadde grepet det nye varslende i
tiden og satt sitt genis danske stempel på det. Det er Johannes Ewald
(1743—1781), sin samtids største dikter. Han hadde den store mottagelig-
het og den inderlighet i sinnet og den originalitet at diktningen blev et
personlig uttrykk for hvad hans sjel gjennemlevde og led. Gold, teoretisk
og øde virker samtidens øvrige diktning mot hans personlige lyrikk. Efter
de første års påvirkning av Klopstock, med dramaene «Adam og Eva eller
den ulykkelige Prøve» og «Rolf Krage», brøt han frem til selvstendig og
ekte dansk poesi. Han eide uttrykk såvel for humor og satire, «De bru-
tale Klappere», «Harlequin Patriot», som for det tragiske alvor, det he-
roiske syngespill «Balders Død», og den dramatiske lyrikk, «Fiskerne, et
Syngespil». Men det er først og fremst i sin lyrikk han åpenbarer sitt
geni, hele sin urolige, omskiftende følsomme natur, sin stormende himmel-
lengsel og sitt skjønnhetsbevisste jordiske sinn. Med ham blev diktningen
helt og holdent personliggjort, fra nu av var det å dikte å bekjenne sitt
sinns innerste. Bare i salmediktningen, hos Kingo og hos Brorson, hadde
før så sterke personlige toner klinget gjennem. Fra det abstrakte brøt
Ewalds poesi frem til det levendegjorte, det malende uttrykk som var
skapt direkte av naturinntrykket og gav verset en hel ny klang og farve.
Tullin og hans samtidige. Da Klopstock av kongelig nåde blev kalt
til Danmark som en slags hoffpoet, en stilling han kvitterte for med dårlige
oder til kongefamilien, var det naturlig at hans nettop utkomne første san-
ger av Messiaden vakte strid. Det nye i dette epos, de rimfri vers, den hgøi-
tidelige stil, følelsenes styrke og uttrykkets originalitet vakte begeistring hos
mange, men uvilje og spott hos alle som holdt sig til den gamle diktning.
En av disse siste var presten Gerhard Treschow (f. 1705 i Lesje), en dårlig
rimer, men med en viss polemisk evne, en mann som skydde alt som var
nytt og fremmed. Han gav sig til å parodiere Klopstock, men blev møtt
av en annen nordmann, som var likeså talentløs som dikter, men ivrig
Klopstockbeundrer, Nicolai Nannestad. Nannestad gjorde et høist ulykkelig
9—11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
