Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TULLIN 133
overhodet intet oprinnelig
i den. Hans lengsel bort
fra byen går ikke len-
ger enn til dens nærmeste
omegn. Han er en typisk
dikter i tidens stil, en dik-
ter i hyrdestilens, den sver-
meriske naturbeskrivelses
og de elegiske nattestem-
ningers tid. Det er noe
rent, noe klarøiet over
hans poesi, et vakkert og
tiltalende menneske gir ut-
trykk for følelser, som
hvor personlige de enn er,
alltid iklær sig motens
drakt. Meget sjelden får
denne poesi det preg av
lidenskap, av personlig ut-
brudd som skaper levende
kunst. Selv det som er dy-
pest i ham, som klinger
under det meste han har
skrevet og som alltid lå i
hans tanker, vissheten om
en tidlig død, får sjelden
noe personlig uttrykk.
Ffterat Tullin hadde
gjennemgått den lærde
skole i Oslo — som gav Chr. Braunman Tullin, f. i Oslo 6. sept. 1728, d. 21. jan. 1765
ham en uryddelig uvilje Mr
mot den klassiske utdannelse — reiste han til Kjøbenhavn for å bli student
og teologisk kandidat. Han var økonomisk uavhengig og kunde ofre sig
for sine studier, og stuemenneske som han var, leste han med ustanselig
flid, litteratur, filologi, naturvidenskap og filosofi. Han fordypet sig i
samtidens diktning, og ved siden av Holberg, som han dyrket med kjær-
lighet og omhu, blev av engelskmennene særlig Young og av tyskerne
særlig Haller hans yndlingsdiktere. Youngs melankolske følsomhet og
Hallers beskrivende lyrikk blev hans mønster.
Han kom i 1748 tilbake til Oslo efter året forut å ha tatt en ut-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
