Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GERHARD SCHØNING 141
fribilletter å ha majoriteten på sin side, og i teaterslaget seiret de mange.
Men med Bredals anseelse var det forbi. Det haglet med angrep over ham,
Ewalds «De brutale Klappere» rammet ham med sin spott, og så kom
«Kiærlighed uden Strømper» og umuliggjorde ham. Han vedblev å være
teaterdirektør til sin død (1778), men han våget sig aldri oftere frem som
dramatisk forfatter.
Gerhard Schøning og hans samtidige. Større og varigere betydning
enn poesien fikk det samtidige videnskapelige og nasjonale oplysnings-
arbeide, hvis første krefter var de menn som møttes i Trondheim. Denne
by var i alle disse år landets videnskapelige centrum, den by fra hvem de
sterkeste impulser gikk ut og hvor det viktigste arbeide blev utført. Ved
skolen hadde Benjamin Dass vært rektor siden 1734 og arbeidet den frem
til landets ypperste skole. Han var en høist eiendommelig personlighet, og
hans undervisning gav verdier for hele livet og han øvet en vekkende og
berikende innflytelse på sine elever. Han kunde være hvass og strid, en
original av en ungkar, men oprinnelig og hjertevarm. Som videnskapsmann
var han elev av Hans Gram og hadde lært meget av Holberg for hvem han
næret den mest levende beundring. Selv kom han ikke til å skrive meget,
hans skolegjerning la sterkt beslag på ham og han var av dem som ofret
viden og kunnskap for andres arbeide så hans gjerning ofte er vanskelig å
påvise. Han var en flammende patriot, og han lærte sine elever å interessere
sig for Norges gamle historie og vakte hos dem dyp fedrelandskjærlighet.
I 1739 fikk han en ny elev, alt 17 år gammel, litt tung til å begynne
med. Det var nordlandsgutten Gerhard Schøning, sønn av landhandler
Schøning på Vestvågøy i Lofoten. Han blev snart Dass kjæreste elev, rek-
toren var ikke sen om å opdage de evner og det sinnelag gutten hadde.
Fra en ivrig lokalpatriot var han snart utviklet til en så ivrig fedrelands-
venn at kameratene gav ham tilnavnet «fedrelandsmannen». Rektor og elev
blev venner for livet, og da Schøning i 1742 reiste til Kjøbenhavn for å bli
student, hadde han med de aller beste anbefalinger fra rektor Dass.
I Kjøbenhavn studerte Schøning klassisk filologi samtidig som han.
forberedte sig til teologisk eksamen. Prest vilde han ikke være, fra sine
tidligste år forberedte han sig til den videnskapelige bane. Han studerte
efter tidens skikk og sine egne tilbøieligheter de mange fag, men begynte
snart å samle sig om norsk historie. Han drev omfattende kildestudier og
rettet sin opmerksomhet først på det som berettes om nordboerne i den
antikke litteratur og i fremmede middelalderske kilder til Nordens historie.
Et av hans første arbeider var den latinske avhandling «De Normannis»
hvis tendens var å påvise at alle de normanniske vikinger hvorom man
hører i det øvrige Europa, hadde vært norske.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
