Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GERHARD SCHØNING 145
samlet sig nu om en praktisk-
videnskapelig handling av rang,
stiftelsen av Videnskapenes sel-
skap i Trondheim (1760). Dets
formål var, slik Schøning fikk
begrenset det, utforskning av Nor-
ges, særlig Trøndelags historie og
naturforhold og arbeide for lan-
dets og egnens økonomiske ut-
vikling.
Fra dette selskap og dets
menn var det de utgikk de impul-
ser som førte til de omfattende
lokalstudier og lokalbeskrivelser
som kom til å danne grunnlaget
for utforskningen av landet og
dets historie. Biskop Gunnerus
var mere interessert for å få sine
prester med i dette arbeide enn
for deres geistlige virksomhet.
Landet tapte ikke på det. Selska-
N "
pets første skrifter fylte de tre Johan Ernst Gunnerus, f. i Oslo 26. februar 1718,
død 1773.
venner helt, men samtidig utgav
de en rekke selvstendige arbeider, Suhm sine «Trondhjemske Samlinger»
hvoriblandt avhandlingen «Om OQeconomien, særdeles Norges», Gunnerus
sin «Flora Norvegica» og Schøning sitt verk om Trondheims domkirke.
Den gotiske stil som i Holbergs tid og av Holberg selv hadde vært så
foraktet, blev nu omfattet med stadig stigende interesse. Schønings verk,
der for sin tid er betydningsfullt, vidner om mere kjærlighet og beundring
og omhyggelig studium av kirken enn egentlig innsikt i gotikkens vesen.
I 14 år var Schøning rektor i Trondheim. I 1765 blev han utnevnt
til professor i latin og historie ved Sorø akademi og hans arbeide kom inn
i et annet spor. Ved akademiet møtte han igjen sin tidligere venn Jon
Erichsen og samlet sig nu sterkere om de historiske studier og sitt hoved-
verk «Norges Riges Historie». Som innledning til dette verk utgav han
i 1769 en bok «Om de Norskes og endel andre nordiske Folks Oprindelse».
Selvsagt står ikke dette verk for moderne kritikk. Men Schønings utvand-
ringsteori, om nordmennenes vandringer fra Skytia og nordover Den
Botniske Bukt og derefter sydover Norge, har vært av stor betydning.
Schøning fikk ikke sin Norgeshistorie ferdig, de tre bind han avsluttet,
10— 11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
