Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
Wessel hadde allerede skrevet en del av sine komiske fortellinger,
«Gaffelen» således i 1781, da han i 1784 begynte å utgi et ukeblad, «Votre
Serviteur Otiosis», hvori
han optok eldre vers
og offentliggjorde de
nye. Bladet var lite
av omfang, men det lå
ikke for Wessel å ar-
beide under press, inn-
holdet blev stadig tyn-
nere og publikums in-
teresse likeså. Allike-
vel fikk han ut 54
nummer, det siste i
juli 1785.
Stoffet til sine kom-
iske fortellinger tok
han hvor han fant det,
EE ee E fra andres vers, fra
NY D
KS
ma?
«Thi kiender jeg for Ret:> Tegning av Th. Kittelsen til Wessels velkjente anekdoter
Samlede Skrifter. og gamle Kotorier,
Det var ikke selve handlingen, ikke engang så meget det komiske point,
det kom an på, det var utførelsen, sprogkunsten, det vidd og den spøk
han fylte dem med. Komiske fortellinger var en gammel og velbrukt
form og meget almindelig i tiden. I Tyskland hadde Gellert og Wieland
skrevet en mengde, i Danmark hadde Holberg skrevet sine «moralske
fabler» og samtidig med Wessel forsøkte Stockfleth og Edvard Storm sig
med komiske fortellinger, og bak det hele står La Fontaines berømte
fabler som utvilsomt både i form og innhold har påvirket Wessel.
Men alle disse forbilleder og foranledninger svekker ikke Wessels
originalitet. Det avgjørende, sprogkunsten, er hans egen, uttrykket for
hans eget sinn. Hans sproginnfall er uendelige og av alltid like over-
raskende og frisk virkning. Det er dem som gir lys over personene og
handlingen, det er dem som løfter spøken og gir uttrykk for skjelmeriet.
Det er stundom som man kunde si den gir uttrykk for en livsopfatning,
eller i alle fall en livsstemning, denne sikre overraskende, uberegnelige,
likeglade, ubesværede og uærbødige sprogkunst. Omtrent på samme måte
som man kan fornemme livsopfatning og menneskevurdering i ordsproget.
Og hvilke riss av mennesketyper tegner ikke disse vers med plutselige
innfall, parenteser og sidebemerkninger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
