Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
«Den norske Nationalven». I 1817 kom nok et blad «Den norske Til-
skuer» og i 1819 grunnlegger endelig Nils Wulfsberg med Mauritz Hansen
som medarbeider det første dagblad «Morgenbladet».
Samtidig forsøkes det med mere eller mindre hell på å få innarbeidet
ikke få tidsskrifter med populærvidenskape-
lig og kritisk innhold. Slike forsøk er de før
nevnte «Trondhjemske Samlinger», Hans
Strøms «Tilskueren paa Landet» (1775—
1776), J. N. Wilses «Maanedlige Afhandlin-
ger» (1777) og «Den topografiske Journal
for Norge» fra 1792. Størst betydning som
estetiske og kritiske tidsskrifter fikk det av
presten Frederik Schmidt i 1795 grunnlagte
«Hermoder», ukebladet «Den norske Til-
skuer» (1817—21), utgitt av Jonas Rein, C.
M. Falsen og Herman Foss, og Claus Fastings
«Provinzialblade».
dr FE Ger åg Det er som kritisk skribent at Claus
kritiker ME av Fasting så vakkert hevder sin stilling i tiden.
på på anl,
Under større forhold vilde han her ha nådd
det fremragende. Han eier det fine og sunde omdømme, og selv om han
i alt for høi grad var bundet av sin beundring for den franske diktning
og den fornuftdyrkende filosofi, hadde han sans også for de nye strøm-
ninger og forstod Ewalds betydning. Meget av tidens diktning som han
berømmer, som f. eks. Colbjørnsens «Foraaret» synes oss uten verdi, ja
uleselig, og når det gjaldt vennene i «Det norske Selskab», fant han de
mildeste ord. De fleste kritikere vil til en viss grad være inngjerdet av
sin tid, og av de store vidtskuende ånder var Fasting ikke. Hans styrke
var en klar forstand, stor kunnskap, et fordomsfritt sinn, fin og følsom
smak, ærlighet og opriktighet og fremragende stilistisk evne.
Som dikter var han ganske almindelig. Hans vers er smakfulle rim-
erier i tidens stil, uten personlig preg, uten poetisk bevegelighet. Selv det
personlige og følte bitre dikt hvormed han innledet «Provinzialblade» for
1779 har ikke fått sterkt kunstnerisk uttrykk:
Er Dommen fældt? Skal Skjæbnen mig forfølge
Hvert Skridt jeg gaaer?
Og storme i min Sjæl, som Havets Bølge
Paa Vraget slaar?
Skal tidlig Alderdom paa denne Pande tegne
Dens Rynkers Spor?
Som Blomsterne i Storm indfaldne Kinder blegne
Midt i sit Flor?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
