Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CLAUS FASTING 177
i 1786 tvang datteren til å gifte sig
med enkemannen Thomas Tyrholm. - pr å Me
Dette ulykkelige forhold, hans Ska x SR Ka Ne no E2
stilling mellem mor og datter, satte SN SP, yes
sitt merke på Fastings sinn. Fn EE
Rohdes voldsomme lidenskapelighet 5 «p
$
EE
RS
å
ingabade.
ED
— det fortelles om henne at hun i 2.
skinnsyke forfulgte sin mann med kniv Ke |
for å drepe ham — hadde han ikke Då
makt til å overvinne. Men tapet av 5
den unge nydelige piken som elsket
ham så høit og aldri glemte ham,
fylte hans hjerte med en melankoli
som de ensomme og vanskelige år i
Bergen bare kunde øke.
Bredal hadde som teaterchef for-
kastet Fastings «Hermione», særlig for
de oprørske meninger som blev hev-
det i skuespillet. Og det skulde snart
HONRIEN
KE en
Bongtttrajef. privilgerede Bøgtrtteri
Kjeme
Å
il
d
Å
ag adhenn ; Å 2
vise sig at Fasting hadde altfor far- po : vg Å er DE
lige meninger for den lille stokk- $4 DN PEN
ge mening Ko f Rap
konservative by Bergen, hvor de ån- å
delige interesser — bortsett fra en -
del musikk- og teaterinteresser innen Titelblad av Claus Fastings Provinzialblade,
4. bind (1781).
en snever krets — var ganske for-
svinnende. Byens borgere var nu som i Holbergs dager flittige, de tjente
godt, de spiste og drakk godt, og dermed var de tilfredse. Og de
ønsket ikke å høre hevdet andre meninger enn dem som passet i deres
daglige liv.
Claus Fasting var først og fremst Voltaire’ianer. Voltaire var hans
store ånd, som dikter og som forkjemper for frihet og frisinn. Fasting
var en meget mere religiøs natur enn Voltaire, hvis hevdelse av Guds
eksistens var rent forstandsmessig, Gud gikk inn som et ledd i hans filo-
sofiske verdensopfatning som en logisk nødvendighet, men var ham per-
sonlig et helt likegyldig ledd, det som interesserte ham minst. Dypt i
Fastings fordomsfri, autoritetsfiendtlige sinn lå megen religiøs følelse, sterk
religiøs inderlighet. I sin nokså usannferdige liktale over Fasting hevdet
J. N. Brun at Fasting hadde omvendt sig på dødsleiet. Intet var Fasting
fjernere, intet hadde han mindre trang til og mindre behov for. Han var
i sin radikalisme og dogmefrihet en from mann — men slikt kunde biskop
12 —11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
