Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192 FRA HOLBERG TIL VERGELAND
har sikkert hatt en mere per-
sonlig grunn. Nu sluttet
Storm sig helt til danskene,
ferdedes i «Drejers Klub»
som var danskenes samlings-
sted, blev deres gode venn,
særlig en intim venn av
Suhm, og det meste av hans
forfatterskap er beregnet på
dansk publikum og dansk
kritikk. Men dypt i hans
sinn grov hjemlengselen og
en sårhet over å være uten-
for. Det personligste vi har
fra Storm, er de brev han
skrev til en ungdomsvenn,
klokker Jakob Danielsen i
Vågå, her gir han sig selv,
sin hjemlengsel, sitt fedre-
landssinn og sin dype, lyse
religiøse følelse. Hans dikt-
ning farvet alltid av efter den
dikter han efterlignet, han er
Eavard Storm, f. i Vågå 21. aug. 1749, d. 29. sept. 1794. hedensk når han skriver ef-
ter Horats, frivol når han ef-
terligner tidens kjærlighetsdikte («Kjærligheds Tempel»), geistlig når han
skriver «Aandelige Sange». Men i brevene er han sig selv, i sitt alvor,
i sin jevne lyse fromhet, i sin hjertelighet og i sin hjemlengsel.
De første år i Kjøbenhavn var møisomme og ensomme år, til hjem-
lengselen kom en erotisk skuffelse der hjemme fra, og av disse opriktige
og personlige følelser grodde de dikte som er de eneste av alt han har
skrevet, som har kunstnerisk verdi. Med sikkert instinkt skrev han sine
«Døleviser» i Vågådialekt, det gav dem en i tiden ukjent naturlig og
hjemlig klang. Dialekten tvang Storm til å søke den enkle, realistiske
stemning, hadde han skrevet på dansk skulde det blitt hyrdepoesi av
dem, nu blev det virkelig norske landsens stemninger og billeder. Stor
poesi gir de ikke, det de forteller om, er enkelt og hverdagslig både i
form og innhold. Man merker nok gjenklang av tidens almindelige natur-
beskrivende dikte med de mange opregninger, men hver strofe er fylt
av den glade gjenkjennende hjemlige stemning:
-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
