Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
og alt i hans liv, den påvirkning i hans barneår, som han lå så under for,
de økonomisk elendige kår han senere trellet under og som fikk ham til
å beile til publikums slette smak, hans egen usikkerhet og megen dårlig
lesning, alt bidrog til å opelske det dårligste i hans evner. Mauritz Hansen
eide iakttagelsesevne, det er det sikre, det
bærende i hans talent. lakttagelsesevne
og en kunstnerisk erindringsevne er det
som preger det gode han har skrevet.
Han kunde fordype sig i sine minner,
hans barndomsminner var en stadig rik
og ren kilde til hans kunst. Og så kunde
han se, opfatte samtidens liv og men-
nesker, i små interiører, til en viss grad
også høre deres stemmer, selv om han
ikke riktig kunde få dem til å snakke
igjen, den riktige klang ligger halvgjemt
under frasene. Det vrimler i hans roma-
ner og noveller av avsnitt, ofte bare brukt
til ramme om selve fortellingen, som gir
morsomme tidsbilleder bygget på sikre
Johan Storm Munch, f. i Våge 31. aug. 1778, —iakttagelser og som viser en kunstnerisk
d. som biskop i Kristiansand 26. jan. 1832. x å
evne til å fastholde inntrykkene. Han
er sterkt tilbøielig til å bruke levende modell (Schwach og Bjerregaard
i «Pastelmaleriet», Bernt Anker i «Moderen») og figurer som den gale
Kristian, Jomfru Sars og fru Birthe er tegnet over småbyoriginaler han
hadde truffet. Stadig dukker der i hans beretninger op minner fra barne-
årene, skikkelser sett og fastholdt med barnets friske fantasi og gjengitt
med den stemning som det er over minner. Han eide erindringens poesi.
Han kan gi likefrem fortreffelige interiører og småbilleder som i «Novel-
len», «Cicisbeatet» og «Pastelmaleriet» og en overmåte anskuelig beskri-
velse av en gammel gård som den i «Fru Birthe». Erindringer fra skole-
årene dukker stadig frem, som i «Den blaa Mands Søn» og «Cicisbeatet».
Noen dyp menneskeskildrer er han såvisst ikke, men han har ikke liten
sans for det levende riss, for den hurtig sette figur, og han kan gi lokal-
preget og sette personene inn i miljøet. Han kan da også gripe til folke-
sprogets uttrykksmåte, som når han i «Fru Birthe» lar tjenestepiken
Ingeborg uttrykke sig — altfor overlesset — gjennem ordsprog, som —
ganske visst fjernt — varsler den levende fortellemåte i Moes og Asbjørn-
sens folkeeventyr:
«Hør, Birthe, jeg vil sige Dig noget. Du skal øse med en slev og tvære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
