Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK ARNOLD WERGELAND 105
Jødenes mottagelse i Oslo. Til Henrik Wergeland fra Adolf Tidemand. Oslo 18. desember 1844.
skildringer, minnedikte, barnevers, elskovslyrikk, arbeidersanger, folkelige
dikte, og de finnes spredt i alle tidens aviser og tidsskrifter, — selv utgav
han bare et fåtall diktsamlinger. Men hvad enn disse dikte handler om,
er de alltid uttrykk for Wergelands egen sjelstilstand. Det var romantikkens
lære fra Schillers dager over Heiberg og den danske romantikk, at et dikt
skulde være klart og billedløst, men som helhet gi uttrykk for en symbolikk.
Denne teori passer såvisst ikke for Wergelands dikte, de kan ikke innfelles
i det Schiller-Heibergske system for romantisk diktning. Wergelands dikte
er direkte, umiddelbare og usymbolske, de er billedsterke, og stemningen
gjemmes ikke under det hele dikt for å finne sin endelige utløsning i
helhetsvirkningen, men utløses uavlatelig i billed på billed og har når
diktet er ferdig, strømmet igjennem oss og bemektiget sig oss.
Hans poesi er en reise gjennem syner, hvor den vanlige romantikers
var en vandring gjennem stemninger. Hans himmel-landskap er klart og
tydelig, hans hinsidige gleder lettfattelige og forståelige og hans engler og
serafer ganske visst av himmelsk svevende letthet, men med ild og varme
i sinnet, og med blod og sanser.
I de dikte som omfattes av samlingene «Digte. Første Ring» og
«Digte. Anden Ring» (1833), og i dem som ligger mellem disse sam-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
