- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 3. Wergelandstiden og det nasjonale gjennembrudd /
174

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174 WERGELANDSTIDEN

Jørgen Moes barndomshjem, gården Mo i Hole sogn på Ringerike.

livsbilleder er direkte efterligninger av Winthers tresnitt. På ett av dem,
«Truls og Inger», har han satt sitt særnorske stempel og opnådd en enkel-
het og stilsikkerhet i billedet av stor verdi. I sine nasjonale fortellende
dikte efterligner han Welhaven, og Jørgen Moes er ikke synderlig sterkere
i sin nasjonale stemning enn Welhavens. Det er en knappere, fastere tone,
en villere underklang i «Fanitullen» enn i Welhavens «Aasgaardsreien»,
det siste er mere et litterært praktverk.

Den unge litteraturhistoriker Finn Grimnes har i et lite skrift «Dikteren
Jørgen Moe» (1929) sterkt fremhevet «den frigjørende og foredlende inn-
flytelse som arbeidet med folkediktningen hadde på Moe som dikter og
stilist.» Og det er sikkert riktig nok at det beste i denne lyrikk, natur-
billedet, er intimere følt og enklere og naturligere fremstillet enn hos noen
annen samtidig, og at dette skyldes arbeidet med folkediktningen. Og
kanskje ennu sterkere merkes dette på hans enkle og klare prosa som har
en sann folkelig tone i «I Brønden og i Tjærnet». Men like sikkert er det
at i det som er, og av ham selv var ment som det vesentlige i hans lyrikk,
som ikke er så betydelig som mange har villet gjøre den, i symbolbilledet,
var han bundet til sin tid og nådde ikke utover den, — selv om han i sin
teori — i innledningen til folkevisesamlingen av 1840 — pekte på de nye
veier og de nye mål i diktningen.

Det er i den enkle, rene, stemningsfulle naturlyrikk at han er per-
sonlig og yder det selvstendige. Og her er han nærmere naturen enn noen
av de andre, mere intimt innforlivet, han trenger ingen utstuderte billeder,
han er stilsikker og han kjenner sitt landskap. Det er Østlandet, Ringe-
riksnaturen, skildret av en som hørte hjemme i den:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/3/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free