Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 179
kunsten, i den verdslige og religiøse diktning, men fremfor alt og av-
gjørende i den historiske forskning, i sprogbevegelsen og gjennem ned-
tegnelsen av våre folkeviser og eventyr. Billedkunsten hadde alt i J. C.
Dahl hatt en nasjonalpreget stor kunstner, som søkte de hjemlige motiver,
og som i «Birk i Storm» hadde skapt et maleri som ved siden av sine
kunstneriske egenskaper — og i kraft av dem — ennu den dag i dag virker
som et symbolsk uttrykk for norsk ånd. Nu fulgte en rekke ypperlige malere
efter, som, om de enn med årene blev sterkt preget av tysk innflytelse, dyr-
ket det nasjonale maleri med hjemlige motiver fra natur og folkeliv, malere
som Thomas Fearnley (Slindebirken), Adolf Tidemand, Carl Sundt Hansen,
Hans Gude, Herman August Cappelen og Johan Fredrik Eckersberg. I
musikken er det Halfdan Kjerulf, hvis melodier ved sin skjønne, inderlige
og hjemlige klang blev dyrebare i alle hjem, Reissiger og Ole Bull, som
hvor meget han enn for vide om, aldri mistet sin nasjonale begeistring.
Det er en enkelt begivenhet i disse år, som mere enn noen annen gir
et levende billede av den nasjonalbegeistrede stemning, i dens styrke, dens
naivitet og dens usikkerhet. Den 28. mars 1849 blev det arrangert på Christi-
ania Theater en nasjonal aftenunderholdning. Forestillingen innlededes med
en ouverture av Reissiger, arrangert over norske folkemelodier. Welhaven
hadde skrevet en prolog som blev fremsagt av en dansk skuespiller, og
derefter blev vist en rekke tablåer, særlig over malerier av Tidemand og
Gude, «Aften paa Krøderen», og det som gjorde størst lykke, «Brudefærden
i Hardanger», ledsaget av Å. Munchs dikt med melodi av Kjerulf. Ole
Bull spilte sitt «Vildspel i Lio» og «Sæterbesøg». Jørgen Moes «Fanitullen»
blev deklamert av en dansk skuespiller som innledning til Tidemands
«Mandefald i Bondebryllup».
Norsk malerkunst, musikk og diktning rykket inn på teatret, men skue-
spillkunsten var ennu,
utelukkende dansk. Det
var mere enn Ole Bulls
nasjonalbegeistring i
lengden kunde holde ut.
Med den kraft som ikke
tillot at tid blev spilt
eller at betenkeligheter
kom i veien, kastet han
sig inn i arbeidet for å
skape et norsk teater, og
allerede 2. januar 1850
kunde den første nasjo- Det norske teater i Bergen. Åpnet 2. jan. 1850 under Ole Bulls ledelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
