Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32 DE STORE DIKTERE
nelser og brever, Kolds optegnelser til Margrethe og hans brev til Miller,
Sofies dagbok og Margrethes «blade». Men alle disse optegnelser og brever
er skrevet av Camilla Collett, den forskjell der er i dem er ikke utslag
av at de er skrevet av forskjellige mennesker, men av at de er skrevet av
det samme menneske i forskjellige
stemninger. — En ny kraftig realisme
står i romanen side ved side med en
romantisk bevegethet i uttrykket.
Realismen er i den direkte gjen-
givelse av virkeligheten og i de hårde
portrettstudier, visstnok meget efter
levende modeller. Det er livet på
amtmannsgården, billedene av amt-
mannen og amtmanninnen, av Louise
og Amalie og en rekke av bifigurene.
Den mest levende, frieste og kunst-
nerisk best gjennemførte menneske-
skildring er den av den forkomne,
begavede Lorentz Brandt, en type
som norsk litteratur senere har gjen-
tatt og variert i det uendelige. Ro-
mantikken åpenbarer sig i naturopfat-
ningen, i den plutselig svermeriske
stil — og det ofte utglidende i karak-
tertegningen. Svakest er helten, Kold; forfatterinnen skal føre ham til et
Camilla Collett 1893.
avgjørende og skjebnesvangert feilgrep, begrunnet i hans karakter, — den
umandige samtale med Miller hvori han fornekter sin kjærlighet. Men
hennes svakhet for ham, hennes lidenskapelige forelskelse i den modell
hvorover figuren er tegnet, gjør at hun iler til med forsvar, og hvor hun
skal karakterisere ham, dirrer det under en slik lidenskapelig forelskelse,
at leseren føler Camilla Collett ganske anderledes nær enn Kold.
Men det er som sagt det forbitrede lidenskapelige angrep på all den
løgn, fortielse og alt det hykleri som ødelegger — eller rettere ødela —
kvinnenes følelsesliv, som er bokens styrke. Det er i romanens lidenskap
en dristighet som peker fremover til de angrep på selve ekteskapet som
skulde reises frem i tiden. Mere harmdirrende blev ikke den tids ord enn
Camilla Colletts i hennes vrede over et bryllups gemenhet:
«Dernede beredes et Bryllup.
Et Bryllup! «En latterlig Ting i Grunden!» havde Miller kaldt det.
Nei ikke latterlig, frygtelig er den Fest, vi kalder Bryllup. Vi vil ikke en-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
