- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
49

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

AASMUND OLAFSEN VINJE 49

Vinje-hytten ved Eidsbugaren, opført 1868. Det var i anledning denne hytte Vinje skrev sitt berømte
pantevers. Hytten er beliggende på en odde ved vestenden av Bygdin og bevares nu som minne om
digteren.

forfatterskap er hans artikler i «Dølen». I 1862 fikk han et reisestipendium
for å studere engelsk jury og opholdt sig i England og Skottland i 1863
og utgav i Edinburgh en skildring av sine inntrykk, senere utkommet på
norsk under titelen: «Britland og Britarne». Hans eiendommeligste bok
er «Ferdaminni fraa Sumaren 1860», som fulgte «Dølen» for samme år.
Boken er skrevet over inntrykk fra Vinjes tur til Trondheim i anledning
av kroningen. I 1866 kom den bok han regnet for sitt hovedverk, det for-
tellende dikt fra Telemark, «Storegut». Et historisk skuespill, «Olaf Digre»
fra 1864 blev først utgitt i 1927. Det er meget svakt. Et større fortellende
dikt, «Staale», et ironisk tendensdikt efter mønster av «Adam Homo»,
foreligger bare i bruddstykker.

— Om sommeren forlot Vinje byen og søkte til fjells. Hvor megen
motgang vinteren hadde bragt, her blev den glemt. Til naturen gav han
sig helt, her dirret hans sinns strenge i én tone. Her var han lykkelig.

Noe av den samme enkle fulle tone kan klinge igjen i hans lyrikk —
slik at ironien synker tilbake, selv om den sjelden helt forsvinner. Hans

Fortrin det ogsaa, uagtet jeg ofte beklager, at jeg ikke fra først af kunde faa den gode Skole som

Antonio. Han har paa den Maaden et stort Fortrin. For ham skal Du ikke bekymre dig. Men jeg beder

ham altid, at han ikke skal arbeide for strængt. Efter Examen maa slige Folk altid tage sig ligesom

en god Hviletid. Det er enda nok igjen af Livet til Mandens Virksomhed. Faar jeg ikke snart en Post

men farer ud til Venner for at ligge der at skrive i Ro, saa veed Du hvor gjerne jeg vilde være i Dit
noble Hus. Tak for Indbydelsen. Tak din Kone, og Gud være med Eder! Din A. 0. Vinje.

4— IV.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free