Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118 DE STORE DIKTERE
lært noe av, skjønt han var så langt inne i sin spesielle form at han ikke
lenger lot sig forstyrre av inntrykk av annen kunst. Derimot har nok det
miljø hvori han levde hver dag, øvd sin virkning. Man kan merke det på en
liten ting: fjellnaturen i hans skuespill blev alltid mere og mere fremmed,
i «Når vi døde vågner» er det helt blitt Alpene med sine naturkatastrofer.
Og den ungdom som
ferdes i disse fjeller er
nokså tysk-farvet. Hil-
de i «Bygmester Sol-
ness» er tegnet efter
tysk modell og hun
virker da også — tross
norsk brå-kjekkhet —
lite norsk. Ellida Wan-
gels følelsesliv virker
påfallende tysk. Almers
virker tysk akademi-
ker. Professor Rubek
Henrik Ibsens grav. (Vår Frelsers Gravlund, Oslo.) er tysk billedhugger.
Tysk malerkunst synes å ha hatt betydning for hans symbolisme, særlig
da Arnold Bøcklins natursymbolisme. Miinchen blev jo stedet hvor Bøck-
lins kunst blev dyrket og samlet, — Schackske Galleri som har den største
samling av Bøcklins kunst, blev åpnet i 1894. Det er en mulighet for at
Ibsen har tenkt sig Bøcklin som modell for professor Rubek. Særlig sym-
bolikken i «Fruen fra Havet» minner sterkt om Bøcklins havbilleder. Men
mig bekjent har man intet bestemt personlig vidnesbyrd om i hvilken grad
tysk bildende kunst har gjort inntrykk på ham.
Til gjengjeld har man utallige vidnesbyrd om hvor hjemlig, hvor tysk
tyskerne følte Ibsen. Fra slutten av 80-årene har han seiret på tyske teatre.
Den store begivenhet er opførelsen av «Gengangere» i Berlin den 9. januar
1887. Det blev en avgjørende teaterforestilling både for utviklingen av tysk
teater og for Ibsens forhold til Tyskland. Otto Brahm var blandt de djer-
veste forkjempere i «Ibsen-Gemeinde», Ludwig Folda forkynte Ibsen som
en ekte tysk ånd og Leo Berg gav ut et skrift om «Henrik Ibsen und das
Germanthum in der modernen Literatur.» Og Tyskland har siden alltid hatt
en tilbøielighet til å tilegne sig ham som tysk dikter, hans skuespill står
alltid på repertoaret — og de spilles alltid med en tendens til å fremheve
det symbolske — det som de opfatter som det typisk tyske, — mens norsk
teater fremhever hvad vi anser for typisk norsk — den levende naturlige
menneskeskildring.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
