Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176 DE STORE DIKTERE
Jonas Lie. For sitt store publikum, kanskje det største noen av tidens
diktere fikk her hjemme, står Jonas Lie som sjøfortellingenes og familie-
romanenes dikter. Det var de som gjorde ham til den avholdte forfatter,
først nordlandsfortellingene og romanene fra kysten, med sjøluft og havsus,
med lukt av sjøboder og fisk, med modige menn og djerve sterktreiste
kvinner; og så familieromanene, både de fra en svunnen tid og de mo-
derne, med deres stemning av hjem, deres skildringer av hverdagens hen-
delser, av sorger og gleder alle kjente igjen og kunde dele, med deres
varme og sannferdige gjengivelse av virkeligheten, — de skaffet ham navnet
av «hjemmenes digter». Men nettop det at han fikk ordet på sig for å
være en slik hyggelig hjemmenes dikter, har gitt publikum en falsk op-
fatning av hans forfatterskap som i sitt innerste vesen er alt annet enn
fredelig og hyggelig hjemmekoselig.
Han begynner i en fantasiverden som er alt annet enn hyggelig. Det
spøker trolsk i det første han skriver. Det står et kaldt pust fra en hem-
melig verden fylt av gru, det øder freden og tilintetgjør livets lykke, det
skaper ensomhet og forlatthet og en lengsel ut over all virkelighet. Alle-
rede i det første stykke prosadiktning han fikk trykt, «Ved Enaresjøen»
som stod i «For Idé og Virkelighed» i 1870, er eventyrstemningen og den
fantastiske uhyggestemning anslått. Det er en diktning om motsetning
mellem virkelighet og lengsel, om en ung mann som går under i synskhet
og naturmystikk. Det er det første anslag til «Den Fremsynte» — og
emnet er helt personlig følt og oplevd — hans virkelighetssans hadde
nettop lidt så bittert et nederlag at han syntes en hel verden var gått
under med den.
Det er «Den Fremsynte» (1871) som er den inderligste og dypeste
åpenbaring om Jonas Lies sinn. Det er en bok som nu virker gammeldags
i stil og sprog, men den er like levende i sitt innhold, i sin sjeleskildring.
Det er dybde i denne psykologiske skildring av et sinn som overskygges av
mystikk og som av sin sensibilitet er håpløst henvist til ensomhet og me-
lankoli. Et menneske med et slikt sinn er utenfor virkeligheten, utestengt
fra alle hjem. Han lever i sin egen synske verden. Dette sjeleliv i natur-
mystikk er fremstillet og forklart så enkelt og likefremt fordi Lie følte
sig så nær beslektet med dette sinn. Var han ikke selv både synsk og
fremsynt og var han ikke selv innerst inne like ensom — det var hans
dikterevnes art og oprinnelige betingelse. Han kunde skrive gode og jevne
fortellinger, sjøfortellinger og familiehistorier, men det var bare tilsyne-
latende hans diktning. I hans sinn spøkte det trolsk, sagnets og even-
tyrets verden levde dypt i hans bevissthet som de naturbestemte ting. Na-
turen var slik, — slik var også livet og menneskene. Han har i innled-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
