Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
THEODOR CASPARI Ti
diktning, og Randers forsvarte de angrepne
likeledes i polemiske sonetter og måtte
høre onde ord for det av tidens mektigste
konservative kritiker Hartvig Lassen. Men
snart blev Randers vesentlig optatt av å
dra i felt mot bohemen, mens Caspari
med tiden blev ivrig Ibsen-beundrer.
Theodor Caspari (f. 13. februar 1853)
var en av de få som omkring 1880 skrev
vers. Han stod tiden og dens ånd så fjernt
som mulig, sitt forbillede som lyriker
søkte han i Welhaven, og han stillet sig
avvisende ikke alene til naturalismen,
men også til 70-årenes realisme. Han be-
gynte som polemiker — også her efter
Welhavens mønster — med «Polemiske
Sonetter» (1880), «Tidsbilleder» (1883)
og «Lyrik og Satire» (1887). Men Cas- Theodor Caspari,
pari mestret ennu ikke sproget — hans desse
far var den tyskfødte professor i teologi Carl Pauel Caspari — og hadde
en ulykkelig trang til fremmedord, og heller ikke av innhold var denne
satirediktning synderlig verdifull. Først med «Digte av Peer Gynt» (1891)
fant Caspari sitt område, den lyriske naturdiktning. Som sin læremester
utformet han naturinntrykkene i refleksjon og billeder. Efter hvert ut-
viklet han en smukk og lett form, ikke meget personlig, men populær og
innsmigrende i sin melodi. De fleste av hans dikte skildrer norsk natur,
men det er også gode dikte fra hans mange reiser rundt om i Europa,
særlig fra de små middelalderlige tyske byer. Hans billeder fra skog og
mark og særlig fra høifjellet, som han kjenner og elsker, er vakre og
lettfattelige og ligger nær den jevne almindelige fjellvandrers og natur-
elskers, hans stemninger er gjenkjennende og fattelige for enhver natur-
venn. Det er forståelig og berettiget at hans lyrikk er blitt til glede for et
stort publikum. Av hans mange bøker, hvorav de fleste er diktsamlinger
eller prosalyrikk med innflettede vers, er de mest kjente «Norsk Høifjeld»
(1898), «Fra Syd til Nord» (1899), «Vintereventyr» (1902), «Vildren»
(1905) og «Høifjeldsdigte» (1913). I 1932, i sitt 77. år, utgav han en ny
samling dikte, «Myrmalm», som overrasket ved sin vakre naturlige tone og
sin friske naturfølelse.
Caspari har i mange år virket som bokanmelder og har utgitt et større,
vesentlig litteraturhistorisk arbeide, «Norsk Naturfølelse i det nittende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
