Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106 NITTLÄRENE
i nordisk litteratur. En ny følelse
har her skapt en ny romantisk men-
neskeskikkelse, hvis følemåte, hvis
uttrykksmåte er av en annen art enn
noen tidligeres, hvis stemninger svin-
ger på en ny og overraskende måte
og frembringer nye klangfarver.
Denne skikkelse vil alltid bli stående
som et symbol på den nye tid den
vidnet om, da menneskene ennu en-
gang vendte tilbake til mystikken,
til følelsene, og ennu en gang gikk
inn i skogene. Løitnant Glahn er
blitt noe langt mere enn en diktet
figur i en roman, han er natursver-
meriet og følelsesmystikken klædt i
menneskeskikkelse, den store Pan
ikke i en fauns, men i en manns
åpenbaring, og som slik vil han leve
og lokke unge sinn, hver gang na-
turfølelsen igjen våkner i tiden.
EE an ee. Gjennem «Pan»s duftende og
friske skoger, hvor det også går en-
kelte bølger av tidens litterære dekadanse, og gjennem dens litterære
fantasiverden med dens eventyrskikkelser, Diderik og Iselin, skimter man
en virkelighet, en hamsunsk virkelighet, det store handelssted. Det er
ennu ikke utført i detaljer, men overensstemmende med bokens stil bare
som et riss. Men tydelig nok — Hamsuns romantiske fantasi har en ene-
stående anskueliggjørende evne, han omslutter en fullstendig med sin ver-
den, man kjenner hans stier, har gått hans veier, har sett hans hus, hans
gårder og små byer... I «Pan» er det den mektige og myndige Machs
handelssted, med en vrimmel av mennesker, mange selsomme og groteske
skikkelser. Og her hører hun hjemme Edvarda, Glahns elskede, den stolte
elskovssyke, brennende og møtende, kolde og avvisende kvinne — Ham-
suns kvinne, på samme måte som jegeren og vandreren er hans mann.
Og motivet i denne lyriske diktning, det som gir den bevegelse fremover,
er motsetningen mellem nomaden, naturmennesket og de bofaste, handels-
steder — hovedmotivet i all hans diktning.
— Nær tilsluttet «Pan» står den lille skjønne kjærlighetsfantasi «Vic-
toria» (1898), et sødmefylt elskovsdikt i prosa. Forunderlige er de be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
