Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RAGNHILD JØLSEN 211
utformet, da hun døde. Hennes
bøker eier en egen fjern tidsstem-
ning, det sinn som skapte dem var
dypt innfanget av sagn og gamle
beretninger, av tradisjon og even-
tyr fra de gamle gårder i Enebakk
i Smålenene hvor hun hadde sitt
barndomshjem. Å lese hennes bø-
ker — «Ve’s Mor» (1903), «Rikka
Gan» (1904), «Fernanda Mona»
(1905) og k<«Holases Krønike»
(1906) — er som å vandre gjen-
nem en gammel, gammel slekts-
gård, fra rum til rum; værelsene,
hver stol, hvert speil, hvert bil-
lede forteller sitt om mennes-
kene på gården og deres dystre
skjebne. Og slik beretter hele
gården, haven og de gamle trær,
Chr. Skredsvig, ca. 1900, f. på Modum 12. mars 1854,
d. i Eggedal 19. januar 1924.
om lidenskap og om sorg, som
intet kunde stille og lindre, fordi
den ikke var av idag, men en arv av hele slektens sorg. Alt hvad
hun vet å berette om menneskene, er innvevd av mystikk, det er om
sjelens dulgte makter, om sinn som aldri kom løs av svunne tider. Hennes
stil er mettet med lyrikk, stilisert utformet, den eier en svulmende, farve-
mettet tone, en dyp mystikk i selve foredragets rytme. Stilen kan minne
om Thomas Krags, og det utpreget stiliserte i beretningen om Selma Lager-
löfs fortellekunst. Men det er større uro i Ragnhild Jølsens stil, det rører
sig i den et heftigere blod, et villere temperament. Hun elsker de malende
enkeltord, de hemmelighetsfullt klingende navn, de lyrisk bevegede setnin-
ger, det omkvedstunge i stilen. Det var meget av folkevisen i hennes kunst.
Men midt i alt dette av gammel, tung stemning, av fantasi og fantasteri,
særlig grotesk utformet i den uryddlige, voldsomme, men fengslende
«Holases Krønike», gjorde en fast, klok, ubønnhørlig iakttagelsesevne sig
gjeldende, en nesten krass virkelighetssans; menneskeskildringen var henne
til syvende og sist ikke en romantisk, men en realistisk kunst. Hun eide
sinnets rus når hun diktet, men et klokt, sterkt blikk, som holdt fast det
hun så. I hennes ypperste bok «Fernanda Mona» er det et veldig sus av
stemning, slektssaga og tradisjon lever i den. Men hvert enkelt menneske
i den er tegnet med tydelig særpreg og er grepet ut av en virkelighet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
