Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214 NITTI-ÄRENE
Med den brede folkelige melodisterke lyriske cyklus «Bonden» (1900),
befestet han sin stilling som folkelig dikter, som gjennem sitt enkle ma-
lende billedvalg, sin sterke rytme og sin varme følelse kunde nå de mange
sinn, alltid lettfattelig, alltid med en bærende tone i sine kvad, som gir
dem en sterk reisning. Her er kjærlighetsviser, arbeidssanger og salmer
om hverandre, det er bondens sangbok mere enn en fortelling... Av hans
øvrige meget omfattende lyriske produksjon, som alltid har de samme
emner og bevarer den samme form, kan nevnes «Salme og Song» (1905),
«Solhov» (1907), «Utpaa Djupi og andre Dikt» (1909), «Have der vest»
(1912) og «Paa Fallreipe» (1917).
Som prosaberetter når Hovden mindre høit enn som lyriker. Lyrikken
bryter inn alle vegne i hans prosa, og kan ofte gi den flukt og farve, ikke
minst hans djerve humor. Men menneskeskildrer er han ikke, og hans
komposisjon er løs og tilfeldig. Dog har enkelte av hans fortellinger som
«Rudningsmenn» (1919) og «Rotlaus» (1932) verdi. Han har også skrevet
en god bok om Per Sivle (1905). Men noe av det beste i hele hans for-
fatterskap er hans friske og levende livserindringer «Attersyn» (1926), hvor
en rummelig og rik og eiendommelig personlighet som har levd livet med
og tatt dets kamper og gleder, kommer til uttrykk i en freidig og muntlig
beretning. |
I midten av 90-årene begynner Hulda Garborg (1862—1934), Arne Gar-
borgs hustru, sitt forfatterskap med det dystre, dyktige skuespill «Mødre»
(1895). Det beste og personligste i hennes diktning er det som har sine røtter i
hennes minner fra Hedmark, hvor hun hadde sin opvekst. Det rummelige
og brede folkeliv på de store gårder og det fattige og innestengte i de små
hytter har hun skildret med troverdighet og soliditet. Hennes forfatterskap
er meget omfattende som hun selv er en sterkt interessert og kunnskapsrik
personlighet; hun har skrevet om «Heimestell» (1899) og «Matstell paa
Landsbygdi» (1907), og, ivrig nasjonalt interessert som hun er, har hun
vært ledende i arbeidet for å få gjenoptatt våre gamle danser. Hun har om
dem skrevet «Songdansen i Nordlandi» (1903) og utgitt norske danseviser
og norske folkeviser og en bok om «Norsk Klædebunad» (1917). En stor
og betydningsfull innsats i nasjonalt åndsliv har hun øvet ved å være med
som en av de ledende blandt dem som grunnla «Det norske Teatret» (1912).
— Hun har skrevet populære avhandlinger som «Kongens Kone. Interiører
fra Ludvig XIV’s Hof» (1906) og en bok om Rousseau (1910). Mest opsikt
vakte hun med en i 1904 anonymt utgitt bok i anledning av dr. Otto
Weiningers verk «Geschlecht und Charakter» — «Kvinden skabt af Man-
den» efterfulgt av «Fru Evas Dagbog» (1905), en studie over ulykken i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
