Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218 NITTI-ÄÅRENE
— Tidens betydeligste og mest innflytelsesrike kritiker var uten sam-
menligning Carl Nærup (1864—1931), — det er i det hele tatt få norske
kritikere som innen et bestemt tidsrum har øvd så stor innflytelse som
han. Som nesten alle betydelige norske kritikere virket han ikke gjennem
store verker, han dannet ingen skole, han kjempet ikke for bestemte idéer,
han var utelukkende optatt av kunsten, selve diktningen, og øvde sin gjer-
ning gjennem kritiske artikler i dagspressen. Han var født 16. juli 1864
i Älesund, men kom i midten av 80-årene til Kristiania og her i nær for-
bindelse med de unge forfattere som skulde vinne plass for sig og sin
diktning utover i 90-årene. Han studerte med brennende iver og hengivelse
filosofi og litteratur og var i årene 1887—90 i England og Amerika, og
da han kom tilbake begynte han sin kritiske virksomhet, hvorav den har
hatt mest å bety som er fremkommet i «Verdens Gang» og «Tidens Tegn»,
hvis litteraturkritiker han var siden 1896. Hans forfatterskap i bokform
er ikke meget omfattende. Han har som folkeutgave utgitt et større ut-
valg av Wergelands skrifter (1896—97) og skrevet innledningen til den,
utgitt et par bind essays, «Skildringer og Stemninger» (1897) og «Ord for
dagen» (1929) samt skrevet den tidligere nevnte «Norsk Litteraturhistorie
for Perioden 1890—1904» (1905). Hans forfatterskap for øvrig er knyttet
til dagspressen, tidsskrifter og leksikon.
Nærups store betydning og fortjeneste for norsk litteratur ligger i den
tro, iver og kjærlighet hvormed han sluttet sig til sin samtids unge dik-
tere, og gjorde deres sak til sin. Alt som ung satt han inne med et used-
vanlig fond av viden og kunnskap om litteratur, hans lesning var meget
omfattende og han var fylt av den mest brennende kjærlighet til dikt-
ningen. Sine kunnskaper, sin stilistiske evne som eide uttrykk for den
høieste begeistring og den dypeste forakt, sin kjærlighet og iver brukte
han nu til å vinne gehør for sin samtids unge diktere. I den tid da de
store ennu stod og skygget, da ny kunstform, uvant for det lesende publi-
kum, brøt sig frem, var det et stort og opslitende arbeide gjennem kritikk
i dagspressen å slå til lyd for en ny generasjon, på én gang å skulde kri-
tisk vurdere og veilede og tvinge publikum til å forstå. Nærup trettedes
aldri. I sin farverike stil, rik på malende adjektiver, lyrisk beveget som
tidens dikteriske stil var det, tolket og forsvarte han den nye diktning.
Han kunde nok stundom overvurdere den og særlig er hans litteratur-
historie overfylt av sjeldne og merkelige begavelser, men han kunde i sin
daglige kritikk også gi hård tukt og kritisk veiledning. Men sterkest virket
dog hans begeistring, hans utrettelige iver, hans kjærlighet til diktningen.
Han eide et sterkt reagerende sinn og var selv en utpreget og mottagelig
kunstnernatur, sensibel for det personlige uttrykk og den særpregede stem-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
