Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN N 9
av det vi hører sagt, det er bare forsterkende tekst til det vi ser. Filmen
har et kunstområde som teatret aldri eller bare dårlig kan nå, den store
kollektive massevirkning og det enkelte menneske rytmisk satt inn i det
skiftende billede, landskapsbilledet, bybilledet, interiøret. Men også fil-
men har vært under innflytelse av læren om funksjon, den begynte med
de langt uttrukne landskapsbilleder, naturscenerier, maleriske virkelighets-
billeder. Nå gjelder det å velge ut akkurat det nødvendige billede, skjære
det til akkurat slik at det skaper virkningen. Det er fotograferingen og
iscenesettelsen som er det vesentlige ved filmen. Fotografen arbeider nøie
sammen med instruktøren, og under ham arbeider den store kunstner, om
igjen og om igjen må han spille sin scene, under fotografens og instruk-
tørens tyranni, uundværlig, men allikevel tvunget til å gå inn i helheten,
bli en del av det resultat som er det endelige: billedet.
Filmen har øvd og vil stadig øve stor innflytelse på diktningen, på
dramaet som på romanen. Det gode i denne innflytelse er at filmen skjer-
per hos dikteren sansen for det vesentlige, bidrar til å øke sansen for en
ny rytmisk form som er av sjelelig art. Faren ligger i efterligningen, i den
filmaktige fremstilling, i lysten til å skape sensasjon, filmens barbariske
hang til det spennende og melodramatiske. Denne farlige sammenblanding
av film og diktning kan ikke få sin endelige løsning før filmen har funnet
sin egen, selvstendige, kunstneriske, dramatiske form, ikke bare i billed-
utførelse, men også i manuskript, som ennu har en noe sterk tilbøielighet
til å være dårlig diktning.
Tidens andre store kulturopfinnelse, radioen, en ennu for ung til å ha
øvd noen innflytelse på kunsten. Her er ennu alt mere eller mindre kaos.
Gamle former, ofte de mest forslitte former, ofte de aller dårligste, de som
minst passer til radioen, de mest provinsielle, brer sig ugenert. Radioen
har ennu ikke funnet sin funksjon.
Verdenskrigens følger var en økonomisk krise som satte sporji alle
samfundsforhold. Efter livet i skyttergravene vendte soldatene hjem, efter
seier eller efter nederlag, egentlig betød det ikke synderlig for dem og
deres hjemkomst. De hadde lært sig til å se livet som et fortvilet nu, i det
neste var de kanskje døde. Det gav et nytt syn og et farlig syn på tilværel-
sen, og dette skyttergravenes livssyn hadde smittet hele samfundet. De
hjemme hadde også vent sig til livet slik det engang måtte være, et liv
fra dag til dag, fra hånd til munn, fra spekulasjonens rikdom til krakkets
ribbet for alt. De hjemvendte soldater fant sig bare dårlig til rette i det
samfund de kom tilbake til, de var slått ut av det almindelige, borgerlige
liv, ut av sitt fagarbeide, sine studier, sin praksis. De var ganske enkelt
ikke velkomne hjem. Samfundet, bedriftene, hjemmene hadde innrettet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
