Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
ger, kommer mere eller mindre under påvirkning av en åndsbevegelse som
når over hele verden og preger sterkere enn noe annet den nye, moderne
litteratur, nemlig Freuds psykoanalyse og den seksuelle omvurdering.
Freuds lære er adskillig eldre enn verdenskrigen, og allerede i år-
hundrets første ti-år reiste den de store litterære bølger i Amerika. Men
hvad man kunde kalle verdensdiskusjonen om den, og det at man trakk
dens praktiske konsekvenser, at den ikke bare fikk litterær betydning, men
trengte ned i befolkningens lag som en livsfølelse — uten at de enkelte
ante Freuds navn, — det er en efterkrigsbevegelse. Det er ennu ikke
klarlagt i hvor høi grad den seksuelle nyorientering har sin oprinnelse i
krigsforholdene, og i hvilken grad denne bevegelse henger sammen med
og kan forklares og belyses ved hjelp av psykoanalysen. Men en langvarig
verdenskrig omskaper alltid de moralske verdier. For soldatene ved fron-
ten måtte det seksuelle spørsmål løse sig ut som et rent kroppslig
spørsmål, fordi det ingen mulighet var for å løse det på en gang kropps-
lig og sjelelig. Når det gjelder å løse soldatens seksuelle krav, kan det
ikke løses annet enn rent «dyrisk» — her ment likefrem efter ordet,
som dyrene løser det som en enkel, uhemmet livsfunksjon (hvor vidt dette
i virkeligheten hos mennesket efterlot adskillige komplekser skal ikke be-
røres her). Men også for de hjemmesittende blev det seksuelle problem
nytt, et helt annet enn den gangen det var fred, ektefeller, hjem, — og
problemet dessuten stadig blev dekket over. Nå var mennene i krigen,
kvinnene hjemme, de arbeidet og holdt uti sitt slit, og overlatt til sig selv,
til nød og savn, omgrupperte de begrepene i sine sinn, og en ny moral
vokste naturlig frem av behovet, til tanker og handlinger de nå åpent
vedkjente sig. Dette var alvoret. Så fulgte allehånde slags utskeielser i
efterkrigens dager med all jobbing og spekulasjon, det var en oversvøm-
melse; da vannene sank, så man igjen at landet var nytt og at man måtte
innstille sig på å leve på den nye jord enten man likte den eller ikke.
Den nye moralitet, den nye, frie opfatning av de seksuelle spørsmål, hvis
praktiske hovedresultat var at den gav kvinner den samme seksuelle frihet
som mannen alltid hadde hatt, hadde i allfall som idé trengt tvers gjennem
hele samfundet og blev i store kretser også efterlevd. Det betyr ikke at nå
var alle kvinner umoralske eller førte et fritt, «naturlig» liv. Men det betyr
at retten til frihet og frihet for skamfølelsen blev godkjent. Det er ved-
kjennelsen av det seksuelle liv som en av tilværelsens sterkeste og mest
lykkebringende makter som er den varige vinning. Litterært førte beve-
gelsen til en heftig strid mot «puritanismen», mot hemmelighetskremme-
riet, mot hykleriet, mot løgnen i det seksuelle liv, det at det selv innenfor
ekteskapet lå skam over det. Det var i England og fremfor alt i Amerika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
