Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32 DET TYVENDE ARHUNDRE
«Gunvald og Emma» er begge fortrinlige ved sin klare, detaljrike og inn-
trengende menneskeskildring, og «Tjodolf» eier dessuten en sterk og bitter
undertone, en heftighet gjemt i det tilsynelatende så rolige foredrag, som
gir beretningen en dulgt patos.
Styrken i Sigrid Undsets stil er den kraft hvormed livet gjennem den
trenger frem til leseren. Det som fortelles, opleves med hele det virkelige
livs intensitet og umiddelbarhet. Alt er her direkte meddelt. Alle sanse-
inntrykk når leseren uten omskrivninger.
Det viser også kraften i hennes personlighet, at hun er gått tvers igjen-
nem alle teorier, tvers gjennem alle moderne slagord og inn til livet selv.
Fridd løs fra alle talemåter og all falsk humanisme også, tar hun livet som
det er, tungt og sterkt, ubarmhjertig og stort, smått og fattig, rikt og om-
fattende, — denne dype ekte tidslikegyldige menneskelighet preger også
hennes fortellende og berettende stil og gir den patos selv i dens hver-
dagslighet.
Artistisk gjennemarbeidet er aldri denne stil. Hun kan endog skrive
utillatelig slurvet, og hun kan fortape sig i detaljer, flyte utover i brede
beskrivelser og gjentagelser. Hun er altfor omhyggelig for å få allting med,
all uhyggens mange trivialiteter og detaljer. Og dog blir aldri hennes frem-
stilling virkningsløs. Den kan trette, men den lar en aldri likegyldig. En
mektig kvinnelig personlighet gjør sig alltid gjeldende.
— I denne periode av sitt forfatterskap, hvori hun var optatt av å
skildre sin samtids mennesker, utgav hun to bøker av en helt annen art,
den ikke helt sikre beretning fra sagatiden «Fortællingen om Viga Ljot og
Vigdis» (1909) og «Fortællinger om Kong Artur og Ridderne av det runde
Bord» (1915), en kyndig, men tung og uryddig gjengivelse av den gamle
sagnkreds.
Og da hun hadde utgitt sin siste samling moderne noveller, sa hun
sin samtid farvel, og fordypet sig i den norske middelalder, og det første
resultat blev den veldige historiske roman «Kristin Lavransdatter» (1920
—1922), tre store bind «Kransen», «Husfruen» og «Korset». Sin natur har
hun selvsagt ført med sig, så dyp hennes innleven i norsk middelalder enn
er, vil man i romanen finne mange trekk igjen fra hennes moderne dikt-
ning, i hennes menneskefremstilling og i hennes livssyn. Kristin er for-
trinlig skildret også som kvinne fra middelalderen, hennes følelser og tanker
er bestemt av hin tid. Men først og fremst er hun naturligvis en skapning
av Sigrid Undsets fantasi og har blod og sinn sammen med henne og frem-
trer derved som søster til Jenny, til Rose og til Uni.
«Kristin Lavransdatter» er en roman fra den første del av det 14. år-
hundre; den begynner i Håkon Magnussønns siste dager. Av historisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
