Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Olav Duun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Duuns første bøker var ikke synderlig bemerkelsesverdige. «Løglege
Skruvar og anna Folk» (1907) er en rekke jevnt fortalte småfortellinger,
og «Marjane» (1908) en inntagende, men ikke så svært betydelig kjærlig-
hetsidyll. Men hans tredje bok «Paa tvert» (1909) er helt karakteristisk
for ham, skrevet med den tyngde i foredraget, den episke bredde og kraft,
det følelsesrike i stemningen og den sik-
kerhet i menneskeskildringen som gir ham
en så høi rang som forteller. Selve hoved-
personen med sin kamp for å nå frem
over bygden og hevde sig selv i forhold
til den, med sin energi og sitt spente sinn,
sine stadige feilgrep efter lykken og sin
stadige vanskjebne, som gjør ham hård
og herdet, er typisk for Duuns dype inn-
sikt i menneskesinnet. Med samme inn-
trengende og utrettelige sjelekunnskap er
de skildret de andre hovedpersoner i hans
verker, menn som Hemming i «Tre Ven-
ner», Harald i romanen av samme navn,
Lars Lines i «Det gode Samvite» som er
i slekt med Laurits i «Juvikingar»s siste
bind, og Martin i «Paa Lyngsøya», de er
alle sammensatte og vanskelige sinn, «pro-
Olav Daiin.. Votosratt fra 1901. blematiske naturer» vilde man ha kalt
dem i gamle dager. Det er alltid den frem-
ragende menneskeskildrer som har skrevet den lange rekke romaner, som
fulgte efter «Paa tvert», gode og fengslende fortellinger, om ikke alle like
betydelige, så dog alle betydende noget for hans egen utvikling som be-
retter: «Nøkksjølia» (1910), «Hilderøya» (1912), «Sigyn» (1913), «Tre
Venner» (1914), «Harald» (1915), «Det gode Samvite» (1916), «Paa Lyngs-
øya» (1917). Dessuten utgav han i 1911 et bind mindre fortellinger
«Gamal Jord» og i 1924 er kommet et nytt bind fortellinger «Blind-Anders».
Av disse betegner «Paa tvert» tross sin svake avslutning, «Tre Venner»
og «Det gode Samvite» høidepunktene i hans fortellerkunst.
Men alle disse bøker er blitt stilt noget i skyggen av den store roman-
serie, fordi denne har optatt deres vesentlige stoff i sig. «Juvikingar» som
er den første i serien, utkom i 1918, og senere er et bind kommet hvert år
inntil det siste i 1923, «I blinda», «Storbryllope», «I Eventyre», «I Ung-
domen» og «I Stormen». Man får uvilkårlig det inntrykk at her ikke
foreligger en fra første stund planlagt romanserie. Den synes mere å være
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
