Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Oskar Braaten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OSKAR BRAATEN 55
nes brokete mangfoldighet som en liten fattigstues tomme kulde eller
enkle hygge.
Efter «Kring Fabrikken» kom Braaten med et skuespill «Ungen»
(1911). Også i skuespillene spiller miljøskildringen en stor rolle og skaper
dramaets atmosfære og er en uundværlig bestanddel av selve menneske-
skildringen. Mindre betyr handlingen, hans skuespill er ikke sterkt drama-
tisk beveget, selv om han nok kan skape den enkelte sterkt bevegede scene.
«Ungen» (1911) og «Den store barnedåpen» (1925) er de av hans skuespill
som har vunnet det sikreste tak på publikum, de er begge varme, kraftige,
åpne og ærlige i sin forkynnelse av de unge fabrikkpikers rett til å ha
barn å glede sig over. En elskverdig folkekomedie er «Godvakker-Maren»
(1927). Ikke så populært og lettfattelig i sin menneskelige forkynnelse,
men minst likeså originalt og eiendommelig som menneskeskildring var
hans neste skuespill «Stor-Anders» (1912), et alvorlig og djervt arbeide,
dypt og opriktig og med en egen sammenbitt tross i følelsen. «Borgen»
(1915) er et sosialt drama med sterke angrep på arbeidernes partiledelse
fordi den forkvaklet naturlige og oprinnelige menneskelige følelser. Det
beste i dette siste skuespill var virkelighetsbilledene, særlig et ramt og
krast bakgårdsinteriør.
Med et par bind småfortellinger «Lille Gunda og andre Fortællinger»
(1913) og en del interiører fra et gamlehjem «Sorgenfri» (1914) fortsatte
Braaten sitt fortellende forfatterskap. Han hadde hittil benyttet lands-
målet, men med sin neste samling småfortellinger, «Mens Hjulene staar»,
(1916) gikk han over til å bruke et dialektfarvet riksmål, der står ypperlig
og naturlig til hans østkantskildringer.
Han tok nu et skritt videre og gikk fra novellen til romanen. Det
gjelder her som med skuespillet, at handlingen spiller den mindre rolle,
han har ikke så megen opfinn-
somhet, men stor styrke i å
skildre det miljø som er be-
stemmende for hans personers
utvikling. De forteller gjerne
på en eller annen måte om
lengsel og kamp bort fra de
fattige og stengende forhold,
om miljøets knugende og bin-
dende makt, om det vanskelige
og svære i å rive sig løs fra
de forhold hvori en er født og
opvokset. «Kammerset» (1917),
«Hjemmet», Holsts gt. 2, Oslo, som har gitt sceneriet til
flere av Oskar Braatens bøker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
