Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Sigurd Christiansen - Johan Ellefsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
verd som en slump penger. En kollega får ikke tid til å tenke sig om,
ingen vet om han var modig eller feig; han blev straks drept. En annen
handler i panisk skrekk, han foretar sig noe som ligner et forsvar og blir
slått til jorden, lett såret. Han som bøtet med livet — han blir glemt,
hans efterlatte blir sittende i stor fattigdom. Han som bare mistet sans
og samling blir hyldet som helt, han blir forfremmet og æret. Men han
som hadde tid til å tenke og som valgte å leve, han stemples som feig, noe
måtte han også kunne ha gjort, heter det. Så kommer bokens egentlige
motiv, det som gir den størst verdi, skildringen av hovedpersonen, Bergers,
indre selvforsvar i kampen for å bevare sin egen verdifølelse mot verdens
dom, altså som sagt et problem om skam. Løsningen er svak — det lykkes
Berger å avsløre «helten» som den feige usling han er, men det skjer i
hemmelighet, det er nok at Berger får opreisning i sitt eget sinn. Det
kan være riktig nok tenkt og er i god kontakt med Christiansens menneske-
opfatning, men det er ikke overbevisende nok skildret.
Hans siste bok «Agner i Stormen» (1933) handler igjen om ansvar og
skyld, hvad er resultatet av livets tilfeldigheter, og hvad svarer vi for.
Samtidig er det en bok om den svakes rett. Det blev en ganske omstridt
bok. Den synes bedre gjort enn menneskelig gripende, den er som et
fint og fenslende regnestykke. Men det må sterkt understrekes at det er
en bok som man ennu ikke har sett i perspektiv. —
Johan Ellefsen (1888—1921) hadde ved sin død bare utgitt to små
bøker, «Doktor Friis» (1914) og «Advokat Wagner» (1917), begge eien-
dommelige ved den merkelige inntrengende og kjølige psykologiske evne
de røbet. De har begge preg av å være eksperimentale sjeleundersøkelser.
Hans sinn var sensibelt og mottagelig, han reagerte sterkt for alle inntrykk,
mens hans følsomhet blev behersket av en klar intelligens. Han var dypt
engstelig for alt som kunde ha klang av sentimentalitet, han røbet nødig
sin varme, hans egentlige verden var hans eget indre og det var noget eget
tilbakeholdent, kjølig og ensomt beskuende i hans ånds vesen. Han var
sterkt optatt av å utforme sine iakttagelser i en artistisk sikker stil, og
nådde også frem til en personlig uttrykksmåte, en stil som gav billedet
av hans på en gang klare refleksjonsevne og nervøse mottagelighet.
Av de to bøker er «Doktor Friis» ennu usikker og umoden, men i
«Advokat Wagner» fikk han gjennemført hvad han vilde. Advokat Wagner
er blitt overfalt av nogen arbeidere, som i siste øieblikk opdager at det
slett ikke er den mann de vil til livs, som de holder på å slå ihjel. Den
mann som skulde ha vært deres rette offer, er doktor Wagners venn og
heldige rival. Boken er så en studie over hvorledes overfallet med dets
sjelelige og legemlige følger innvirker på advokatens sinn, på hans for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
