Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Utvalg av nye diktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
(f. 1866) har gitt gode folkelivsbilleder fra strilelandet, de har både humør
og følelse. Betydeligst er romanen «Det store Uveiret» (1918). Per Mork
(f. 1877) har sendt ut et par gode folkelivsbilleder, og Sigurd Sivertsen
(f. 1878) skriver elskverdige Nordlands-fortellinger. Større stoff og kraf-
tigere fortellemåte er det i Jens Hagerups (f. 1884) romaner nordfra,
«Susanne» (1923), «Adam Børingen» (1924), «Helmer Rise» (1928) og
«Landet vokser» (1932). Andreas Markusson (f. 1893) har i sine to bøker
«Høvedsmannen» (1925) og «Høstnatt» (1933) vist en usedvanlig god for-
tellende evne, hans stil er likefrem og enkelt berettende. Sjur Lothe
(f. 1893) har skrevet jevne og anskuelige skildringer av vestlandsk småby-
liv, de må regnes til den gode underholdningslitteratur: «Byen og banken»
(1927), «Brogård & Co» (1928). Nærmest til denne genre må også regnes
Audun Hjermans (f. 1892) forfatterskap, «Herrens ild» (1925) og «Den
trange port» (1926). Yngvar Hauge (f. 1897) skriver historiske under-
holdningsromaner vesentlig med stoff fra norsk middelalder.
Stein Balstad (f. 1884) forteller fra Rendalen, sitt miljø kjenner han
ut og inn, og det er god kunstnerisk samstemmighet mellem hans stoff
og hans kraftige, fyndige stil. Han debuterte med en samling noveller
«Kristian Bakkens Hændelser» (1919), men hans hovedverker er de dystre
bygdebilleder «Forbannet være du» (1925), «Slekt skal følge —» (1928)
og «I dit ansikts sved» (1930). Et fengslende arbeide er også dramaet
«Kvem dømer» (1927).
Det er også den nære samhørighet mellem stil og emne som gir Mikkjel
Fønhus’ (f. 1894) diktning dens holdning. Allerede i sine første skildringer
fra villmarken og dyrelivet der —, «Der Vildmarken suser» (1919), «Det
skriker fra Kvervilljuvet» (1920), «Trollelgen» (1921) og «Raudalsdansen»
(1924) — viste han sig som en førsterangs forteller om dyrs liv og skildrer
av naturens stemninger. Hans sprog eier en fast og dyp og ekte norsk
klang, det følger lydhørt hver skiften i stemningen, stiger maktfullt med
skogåsenes sus og tier stilt og vart med nattesuset over en sæterkve. Det
er et sprog som fører helt inn til det kjente og hjemlige. Av hans senere
verker skal nevnes: «Vandringen mot nord» (1927), «Reinbukken på Jotun-
fjell» (1926), «Skogens eventyrer» (1929), «Fjellkongen» (1930), «Løvene
i Kilumatui» (1931) og «Varg» (1933).
Theodor Dahl (1886) viser i sine små egenartede bøker fra Jæren
at han hører til den krets av forfattere som har mottatt sine sterkeste
impulser fra Kincks diktning. Han er bosatt i Stavanger, men er egentlig
et fjerntboende medlem av Ekeberg-kolonien. Hans bøker, særlig de senere,
beskjeftiger sig med angst- og uhyggefornemmelser, det er meget i dem
som er i slekt med Ingeborg Refling Hagens diktning. Men Theodor Dahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
