Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Utvalg av nye diktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KRISTMANN GUDMUNDSSON 87
samlinger fra Kongo «Den sorte Legende» (1919), «Urskogens fredløse»
(1921) og «Trope» (1929). «Bastarden» (1922) er en stor Kristiania-roman
fra omkring århundreskiftet, det er en kraftig og åpenhjertet skildring
preget av en dyp og nær samhørighet mellem forteller og stoff. Nær inn
til denne bok slutter sig romanene «Drift» (1928), nærmest en historisk
roman fra 80-årene, og «Fata Morgana»
(1932), den siste eiendommelig ved sin
romantiske naturalisme.
Gøsta af Geierstam (f. 1888), sønn av
den kjente svenske romanforfatter, er blitt
norsk borger og skildrer av norsk bonde-
liv, ikke minst av fjellbondens liv, knyttet
til jakt og fiske, til fjell og vidde. Han
har bl. a. skrevet romanene «Inger» (1924),
«Iva Storgaarden» (1926), «Hulder-Berit»
(1928). — Hjalmar Waage (f. 1892) be-
gynte tungt og vanskelig med bøker som
var tydelig inspirert av Uppdals store
arbeiderromaner, men skrevet i en grå
og upersonlig stil. Det var en ærlig og
tung vilje i romaner som «Kobber-
gruven» (1922), «Bergmændene på Stor-
vals» (1923) og «Verksdirektør Premer»
(1924). Men først med romanen «Jakob»
(1930) som innleder en større serieroman om arbeiderne og deres politikk,
fikk han det avgjørende grep på sitt stoff. Hovedemnet er hvorledes den
enkelte i en stor kollektiv bevegelse kan bevare sin personlighet og indivi-
dualitet og sjelelige frihet. Serien omfatter hittil følgende bind: «Jakob»,
«Mennesker underveis» (1931), «Unge år» (1932) og «Imorgen skal det
hende» (1933).
Overmåte populær som romanforfatter er islenderen Kristmann Gud-
mundsson (f. 1902) blitt, han har erobret sig stort publikum ute og hjemme.
Han er gått over til å bli norsk forfatter og har vunnet over de største
vanskeligheter med et sprogbytte, bare stundom kan man savne intimitet
i stilen. Han er et typisk fortellertalent, en ekte romanforfatter, ikke særlig
original i valg av stoff eller i syn på mennesker og liv, og idéer i dypere
betydning eier han ikke. Han er beretter. Han ser livet som romanstoff,
Finn Halvorsen, f. 1893.
han tenker og føler i romaner, menneskene står for hans blikk som personer
i romaner, begivenhetene ordner sig til handling, alt er tilrettelagt med et
stort publikum for øie, ikke som spekulasjon, men fordi det er arten av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
