Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Dagbladskretsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DAGBLADSKRETSEN 125
kretsens svakhet at den er begrenset i sitt syn til det moderne Oslo.
Man kommer stundom til å tenke på et avsnitt i H. C. Andersens even-
tyr «Den grimme Elling», som også var rettet mot en sterkt kritisk
intellektuell og satirisk innstilt krets, en vittig krets: familien Collin.
Dagbladskretsen er også tilbøielig til å si: «Vi og Verden!» — for de
troede, at de var Halvparten, og det den allerbedste Del...»
Men vittige fremragende skribenter er
de. De fleste av dem har forsøkt sig som
forfattere. En virkelig betydelig og fengs-
lende og personlig skribent er Gunnar
Larsen (f. 1900), som har gitt ut to bøker
«I sommer» (1932) og «To mistenkelige
personer» (1933), hans stil er i høi grad
artistisk, han har lært, men på en personlig
måte av Hemmingway, som han har over-
satt. Stilen er skapt av den øieblikkelige
iakttagelse, det er journalistikken utnyttet
litterært til å gjøre beretningen levende
og gjenkjennelig. Han samler på de små
detaljer som riktig anvendt kan virke av-
gjørende for det overbevisende i skildrin-
gen. I den første boken, som er en ero-
tisk sommerbok om gressenkemannsrangel Gunnar Larsen, f. 1900.
og forelskelse som ikke skal gjelde for
mere enn den er, igjen slagordet, om Oslofjorden og Nordmarken, om
utdød sommerby, er sommerreportasjen tatt med og utnyttet til stemning
av flyktig oplevelse; her er det blitt litt meget reportasje, litt for mange
detaljer, de er ikke alle nødvendige for hovedstoffet, men trykker det
litt. I så henseende er den annen bok som forteller om lensmannsmorder-
nes flukt fra mordet til de blir tatt, en sikrere bok, finere og mere diskret
gjennemført nettop i det som er kunstnerisk utnyttet reportasjestoff. Gun-
nar Larsen hadde selv levert Dagbladets reportasje fra forfølgelsen, og
han har utnyttet sitt stoff til en bok som ikke bare er spennende, men
kunstnerisk og ikke minst menneskelig verdifull. Fluktens psykologi er
gitt i denne boken, og dertil kommer den meget fine skildring av forholdet
mellem de to mordere, gutten og mannen. Mannen som er den virkelige
morder, er herdet og herjet og hård og brutal og vill og samfundsløs, han
har hele tiden den tanke å få overført mordet på gutten, som ikke riktig
vet hvad han har gjort. Gutten er bløt og påvirkelig, avhengig av den
eldre, som han beundrer og frykter, og det er noe gutteaktig uskyldig
dypt inni ham, det er noe av indianerlek midt i det forferdelige alvor.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
