Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Herman Wildenvey
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
flyktende stemning av kort sommer, av forelskelse, av første stevnemøte,
av første favntak og farvel i ét, alt dette av hurtig situasjon, av duft og lys
og skygge, av smil, og av tårer som smiles bort, — det er det han synger
om, ikke så sterkt som så uendelig melodiøst og beveget følt. Livets situa-
sjonsstemninger, på en gang tydelige inntil det hverdagslige og flyktige
inntil det drømmelignende blir hans poesis emner, og disse emner får gjen-
nem poesien dybde og sammenheng.
fonn Me |
Av Wildenveys manuskripter.
Da Wildenvey i 1917 samlet et utvalg av sine dikte, fortalte han i et
forord at det var fordi han følte «at med disse ti aars sang om sorger og
glæder, er et stærkt særpræget avsnit av mit liv til ende, og jeg staar foran
noget nyt. Noget nyt i enhver henseende. Hvad det nye blir og hvad det
vil gjøre mig til, vet jeg ikke.» Denne fortale er vel skrevet under det
inntrykk som verdenskrigen gav vel de fleste, at krigen måtte endre oss
selv og diktningen. Når man i de samlinger som fulgte efter utvalget i 1917
søker efter det lovede nye, kan man i alle fall straks slå fast, at hans form
er vedblitt å være den samme, bruken av de dagligdagse uttrykk fornyet
i den poetiske sammensetning er endog forsterket, og foreningen av det
flyktige og inderlig følte er den samme. Det nye måtte man da søke enten
i valg av emner eller i den underliggende stemning, eller med andre ord,
om vi sterkere enn før kan finne uttrykk for hans livsfølelse.
Den første av disse nye diktsamlinger, «Hemmeligheter» gir virkelig i
sitt innledningsdikt, det før citerte «O, endnu at være» et forsøk på å gi en
livsopfatning, en livsfølelse. Dets tanke, dets glede over å være en del av
den hele natur, «at være en tone i Guds positiv» som det heter, er tids-
karakteristisk. Det er trangen til å avbalansere inntrykkene av et kultur-
sammenbrudd med en inderligere samfølelse med naturen. Og i den neste
diktsamling, «Trold i Ord», er det ikke vanskelig å høre at nesten alle dikte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
