Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Olav Aukrust
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Og ein varleg, vaarleg blaaster
ber inn friske, søte angar,
ber inn bod um veldig vaar.
Frodigvaat i vinnen voggar
rogn og drivkvit elvgils-hegg,
regn fraa fossesprøyten doggar
gras og grein og lauv og legg.
Taarøygd ligg ho, bleik som puta.
Feigdarfuglen kom paa ruta,
kom og kakka,
siste, veike voni slitna;
graaten løyste klaare kjeldur. —
Store stirer augo baae,
desse veike, milde, blaae
blomar attmed taarekjeldur
skin og straalar, haaret fløymer,
elden tærer djupt i barmen;
og ei sinnsjuk rose drøymer
i si krukke der i karmen, —
feberrosa gror paa kinn,
livet flyr, og dauden vinn. — —
nifs der spaa-bleik sat’n hakka —
hennar glødde andlit kvitna,
I «Himmelvarden> hadde han forkynt det religiøse, — en kunde kalle
det det nasjonalt-religiøse, — Aukrust vilde ha forstått og grepet den tanke
som råder i den tyske kirke at kristendommen må forkynnes nasjonalt,
efter hver enkelt nasjons følelsessett for å få levende betydning. I sin neste
diktsamling, den siste han fikk helt ferdig og selv gitt ut, «Hamar i Hellom»
(1926), forkynner han — også her som en åsteson — det nasjonale i liv
og tradisjon og kunst. I det avsnittet som har til undertitel «Norske utsyn»
griper han tilbake til bygdevisen og bygdesagnet, og finner i den det typiske
bygde-nasjonale. Det er det ville og frodige «Aksion på Tande», «Torsten
Raudskjegg», «Gamla», «Tre budeigjer», «Einsleg», «Eit minne» o. fl. Det
er dette, — billeder fra folkelivet med sagn og dikt og derigjennem det
oprinnelige og nasjonale — som Hans H. Holm har grepet og ført videre
i sitt store dikt «Jonsok-natt», — men i en annen ånd. Aukrust eier sam-
men med det fantastiske i synet et fast realistisk blikk, en virkelighets-
følelse og agitasjonskraft som gir ham slik betydning.
Direkte til nasjonal forkynnelse, til å fremlegge et program, går han
i samlingens hoveddikt «Emne». Det er farfarens tale:
Difor: verk med fager eining
millom emne, mål og meining
krev deg meister, gløgg og vår,
krev deg både mjuk og hard.
Men det kunde først skje når emnet var helt godt, det vil her si, helt
norskt, nasjonalt tvert igjennem: «Heimslegt var det, alt dei for med.»
Det gjelder ikke minst ordet:
Alle emne: ordet og,
mjukt og sterkt som rot og tåg, —
sjølve målet som dei tala,
vart med anna innsyn fala
fyrr enn no.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
